Rockeweb - Tömmermenn - Urbant helvete 2006 - Tömmermenn 2002 - Rock Engh Roll

HOVEDSIDE

WEBINNHOLD

ANMELDELSER

PLATELISTER

ROCKLENKER

KONSERTER

PORTRETT

ARTIKLER

GJESTEBOK

WEBINFO

Rockeweb Plateanmeldelser



# A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Tömmermenn Urbant helvete Piraya Music Cd - 2006 Kjøp	Tömmermenn: Geir Berntsen, vokal - Rune Henden, gitar - Fredrik Nygård, bass - Robert Johansen, trommer Genre: Norsk Tungrock - Hardrock Låter: Sort hvitt - Levende - Slutten kaller - Urbant helvete - Transit - Et menneske - Storm - Samme hva - Rett - Danser - Betong - Dere som står I Rockeweb: 2006 - 00-tallsrock - Norsk - Tungrock Webreferanse: Tömmermenn
Tömmermenns urbane helvete - for deg som bare skal ha en tungrockskive i samlinga! Tidlig på vinteren 2002 hørte jeg en veritabel koloss av en brent demo laget av et band med et navn som vekte til live minner om fylleorgier hvor dagen derpå var preget av nettopp bandnavnet til denne kvartetten fra Drammensområdet. Så huka vi de inn til festivaljobb samme året og de beviste at de faktisk er Norges tyngste rockeband, som de selv hevder. Debutplata deres, minialbumet "Tömmermenn", som de slapp ut omtrent på samme tida var også laget av slikt materiale som får flass i hodebunnen til å ramle av fortere, murpuss til å løsne, maling til å kveile, og ørepropper er anbefalt for de hjertesvake mens Tömmermenn dampveivalser kroppen din med sitt desibelmonster. Eller for å si det på en annen og mer billedlig måte: I skauen rundt Drammen har noen gutter løpt rundt siden de var småtasser, de har pissa på alle trær for å markere reviret sitt, slått og sagd på alt som kunne lage lyder, og sørget for at akkurat denne skauen var fysisk tom for andre menneskeskapninger enn seg selv ved å bruke rein skjær skremselstaktikk. De eneste som turte å bli igjen var noen robuste muskelkladder - Tömmermenn! I voksen alder måtte guttene få utløp for innestengt gutteadrenalin på andre måter: de startet et rockeband, de kalte selvsagt bandet Tömmermenn, og selvsagt måtte bandet bli like muskuløst, robust og tungt som tömmerhoggerne de traff i skauen som unge. Deres første utspill på platefronten var som en slegge over leggen, som en dampveivals over en erigert pikk, som en bautastein over en mygg. Tida går og går og plutselig er vi i 2006: Jeg har sett Tömmermenn to ganger til live etter deres fryktinngytende oppvisning på Rjukan Rockfestival 2002, blant annet på Alfred i Hønefoss, de har gitt ut sin første fullengder med "12 volt" i 2004, og de har fått platekontrakt hos Sandefjord-baserte Piraya Music, i tillegg til solide distribusjonsavtaler; management og bookingselskap er også spikret. Det som har vært så fantastisk med Tömmermenn er at soundet deres ikke ligner på noe annet. Vi kan finne noen syltynne likheter i massive Soundgarden og ærverdige Seigmen, spesielt fordi de også hadde norske tekster i tidlige dager og var litt grunge-influerte, men Tömmermenn er likevel noe så sjeldent som et totalt egenartet tungrockband. De havner liksom i sin egen lille genre mellom metal og hardrock, men hvor tyngdepunktet ligger uendelig mye høyere enn for de aller fleste andre band. Bassen til Fredrik Nygård (Nyegaard??) er mikset så høyt at det rumler og rister i huset selv om den avspilles på lavt volum, trommesettet til Jørgen Honerud er digert og er stilt inn på massiv destruksjon av organisk materiale så vel som bygningsstruktur, gitarveggen til Rune Henden høres ut som en riffbefengt tordenbyge få meter unna på full fart mot helvete og sanger Geir Berntsen jobber som besatt for å overdøve infernoet. Alle elementene i dette soniske Mordor-beistet til Tömmermenn er like viktige, men hvis du plasserer dine ører på stilker vil du høre at Berntsen synger på norsk, og at tekstene er oppsiktsvekkende sterke i hardrock-sammenheng. Jeg tror, er egentlig ganske sikker på det, at disse tekstene vil bli gitt ut om noen år i bokform og at noen konservative rikssynsere vil få øya opp for hvor bra lyrikk som serveres av rockeband her hjemme, med tekstene til Tömmermenn som et prima eksempel. Men så til bandets nye plate, "Urbant helvete". Siden sist har trommis Jørgen Honerud forlatt bandet, og startet opp utmerkede Angry Brew, en plate som forøvrig er omtalt her i weben. Han er erstattet av Robert Johansen, uten at det har hatt noen innvirkning på det vanvittige trommeskyvet bandet er kjent for. Tekstene er like sterke, om ikke sterkere, som tidligere; og ofte mørke og nifse bilder av mennesker i krise eller et samfunn i forfall. Sjekk ut denne som et eksempel, hentet fra låta "Slutten kaller": Kroppen lutet, alt håp er visnet. Alt er tapt, alt er mistet. Valget tas, slutten kaller. Broen sier hopp, men han blir. Elven sier kom, men han står. Vind presser på og han glir. Grumset, slukes hans liv. Ser i speilet, synet svikter. Slår i veggen, gråten brister. Valget tas, slutten kaller. Begge de to foregående utgivelsene til bandet har hatt utrolig sterke låter, men "12 volt" var ujevn, spesielt med tanke på at tre av de beste låtene faktisk var hentet fra det første minialbumet. Denne gangen er det annerledes, det finnes ikke fyllstoff overhode på plata. Det eneste jeg har å klage på er strykerne på slutten av siste låta, men jeg overlever det. Soundet er mindre primitivt enn tidligere, noe noen kanskje vil synes er et skritt tilbake for bandet, men jeg synes, etter noen gjennomhøringer, at det er en styrke. Bandet scorer positivt på at de har tillagt lydbildet litt finesse. Det står forøvrig godt i stil til det formidabelt tøffe plateomslaget og layouten generelt på hele greia. Bandet har blitt litt sci-fi siden sist, med androidene, logoen og det futuristiske skjemaet vi finner i coveret. Musikken har faktisk også fulgt etter og blitt litt futuristisk. Gitarriffa for eks., som det har blitt langt flere av siden sist, har blitt mer mekaniske, mer strukturerte, mer metal-aktige, men det passer svimlende godt til den ekstremt feite rytmeseksjonen. Soundet minner meg faktisk litt om det beatet som den store tunge plastmaskina på jobben min lager, og det lukter også feit olje av Tömmermenns musikk så sammenligningen er helt grei, for min del. Mens jeg tidligere kom meg fort inn i musikken til Tömmermenn, har jeg denne gangen jobbet mer med det samme. Låtene virker å være bygd opp på en smartere måte, og man får etter noen runder på repeat følelsen av at dette er musikk som har funnet seg en ledig celle i kroppen din og som er fast bestemt på å bli der. En svakhet med musikken til Tömmermenn er muligens at den MÅ spilles høyt, for å avdekke alle de sugende magefølelse-effektene, men det er vel ikke mange som kjøper plater med dette bandet som har noe ønske om å spille det lavt. Best er de selvsagt live, med en massiv PA-rigg i ryggen, men et ordinært stereoanlegg holder også i massvis, bare man skrur opp bassen litt. Vel, plata startet med riffmonsteret "Svart-hvitt". Fundamentet er på plass umiddelbart. En god start er halvvegs ferdig sies det, men i denne sammenheng varer det plata ut. For hver gjennomspilling sitter flere og flere detaljer, stemmen til Berntsen flerrer opp lufta, bassen buldrer, trommene hamrer og gitaren hveser - Tömmermenn stanser ikke dommedagsytringene sine før det har gått 46 mesterlige minutter, men da er du jaggu sliten og! De fire første låtene, "Svart-hvitt", "Levende", "Slutten kaller" og tittelkuttet, pluss "Et menneske", "Rett" og den seigt messende "Danser" er nok de beste, under tvil, men som sagt: her finnes ikke fyllstoff. Hvis du bare skal en eneste tungrockskive i samlinga di, så kjøp denne - det er ikke kødd! Rock Engh Roll 29 april 2006 ----------------------------
Tömmermenn Tömmermenn Edgerunner Minialbum - 2002 Kjøp	Tömmermenn: Geir Berntsen, vokal - Rune Henden, gitar - Fredrik Nyegaard, bass - Jørgen Honerud, trommer Genre: Norsk Tungrock - Hardrock Låter: Sorte menn - Fordi - Englebarn - Fri - Utakt - Hvis - Ild og regn I Rockeweb: Ep-lista 2002 - Konsert på Rjukan 2004
Som en dampveivals dundrer Tömmermenn gjennom hjernen din og blir sittende fast et eller annet sted mellom øra. Jeg vet ikke hvor mange kulturpersonligheter som kommer fra Drammensområdet, men gutta i Tömmermenn vil bli megastjerner om kort tid med riktig markedsføring. Dette er deres første Ep, men de har laget flere demoer i de 7 åra de har holdt på med rocking. Stilen ligger et sted i landskapet mellom tidlig Seigmen ala "Total", Metallica ala "Metallica" og Soundgarden ala "Badmotorfinger". De er nok ikke veldig misfornøyd med å bli sammenligna med de folka, og det er helt fortjent om de blir det også, for til å være en debut-ep er dette imponerende så det holder. Åpningsrockeren "Sorte menn" legger lista høyt, og det man umiddelbart legge merke til er at de synger på norsk. Ikke bare det, men hvis du har muligheten til å skippe musikken å bare høre på tekstene, vil du høre tekster som ville vært en lyriker verdig. Tekstene står med andre ord av seg selv. Min link til dette bandet har i utgangspunktet vært Rjukan Rockfestival. I etterkant av den festivalen håper jeg alle vil huske dem som bandet som skrudde skruer ut av veggene med sin blytunge grooveresept: - "Fredrik Nyegaard basset i stykker kulturhus på Rjukan" - burde vært overskriften i lokalavisa RA etter festivalen. For å få riktig lyd har gutta leid inn Hugo Alvarstein fra Raga Rockers - forøvrig et band jeg gjerne skulle sett på Rjukan før de ga seg. Hugo sørger for at lydbildet holder seg i henhold til avtale, også mens det synges tekster som: "hvis ingen døde, var alt dødt - hvis det ikke var mørke, ville stjernene aldri blitt født - hvis alle var gode, ville ondskap aldri brytes ned". Dype tekster, dyp Geir Berntsen-røst, dypt lydbilde og alt er helt egenkomponert. Jepp, Tömmermenn kjører virkelig over deg som en dampveivals. Plata avsluttes som den starter, med den kolossale låta "Ild og regn" - som er gruoppvekkende tøff. Jørgen Honerud på trommer og Rune Henden på gitar spiller med livet som innsats, og resultatet er kanskje det tyngste som serveres i landet vårt. Rock Engh Roll 27 april 2006 (oppgradering)