Først opp på den verneverdige kommunale scenen var det lokale Raga Rockers-tributebandet Blakk. Jeg lurer på om de er landets beste Raga-band for tida. Lyden var fantastisk, forumets lokale lydprofessor, Thorbjørn Kittelsen i Tea Lyd, hadde fått på plass godt med sub slik at magene fikk kjørt seg litt. Blakk spilte i 1 time og 15 min. og jeg tror de fikk spilt seg gjennom flesteparten av de 20 Raga-låtene de hadde øvd inn. Det som er nytt med bandet nå er først og fremst at de har med en 5. person på keyboards. Det låter fett som faen, for Raga brukte ikke keyboards på sine første skiver, men Blakk gjør altså det på sine versjoner, og resultatet er oppsiktvekkende bra. Det låter så tight, rått, deilig og groovy som det kan gjøre, og bandet har i vokalist Joakim "Jokke" Landstad en perfekt frontfigur. Det er mange dårlige liveband som står som saltstøtter på scenen, men Blakk er ikke blant de.

Noe av greia med denne konsertkvelden var at forumet skulle gi folk en reprise på to band som smurte vegga med lyd på festivalen i 2002, henholdsvis Tömmermenn og The Carburetors.
Svelvik-bandet Tömmermenn kaller seg Norges tyngste rockeband og lager fullblods eksplosiv seig metal med norske tekster. Bandet kommer med ny skive i løpet av våren og de fremførte nye og gamle låter i løpet av den timen konserten varte. Men det er fremdeles klassiske låter som "Sorte menn" og "Ild og regn" som skaper liv og røre blant publikum. Den nye singelen til bandet hørtes forøvrig veldig spennende ut. Litt morsomt var det at en sikring røyk på slutten av settet, i  låten "Englebarn" - det var en ledning som hadde fått for mye rock 'n' roll!

Helt overraskende fikk forumet en henvendelse fra et band fra Kirkenes som hadde betalt i dyre dommer for å få noen spillejobber sørover - via folk i The Carburetors, som de var support for i hovedstaden fredags kveld. Navnet er Austin Torpedo, som etter eget utsagn spiller "blodharry egenprodusert råkken råll". Jeg synes det var et sinnsykt tøft band. De spilte 3 låter og de dundra til helt på sparket, spesielt den første var virkelig bra, men jeg fikk ikke med meg navnet på låta. De driver forøvrig på med en demo - bare mastring mangler. Musikalsk ligger de i landskapet til band som Gluecifer, Carburetors, Amulet, men er nok litt mer glad i temposkifter og smarte overganger enn de andre full-power-all-night-long rockisene. Vokalist Janek Bednarczyk stilte på scenen i skotsk kilt, barbeint og uten overkropp....eehh...jeg mener uten noen klær rundt overkroppen. Han har litt Shane MacGowan over seg og jeg tror dette bandet vil ta av heller før enn seinere. Hvor mange band reiser fra Nord-Norge for å spille på et lite sted i Telemark? I alle fall Austin Torpedo!

Min glede over å se igjen kveldens headliner, The Carburetors, ble ikke mindre av at landets hyggeligste, dyktigste og mest hardtarbeidende lys- og pyromann, Jannik, hadde skapt en scene med så mye lys, effekter, pang pang og confetti at det halve sannsynligvis hadde vært dobbelt så mye som strengt tatt nødvendig. Gigen var en time forsinket grunnet forsovelse tidligere på kvelden, sikringstrøbbel og lysjusteringer, men når The Carburetors først kom så kom de. Det hele starter med "Top fuel intro" - som også åpner skiva de nettopp ga ut, og mens de står med ryggen til publikum brummer det infernalsk fra speakerne. Det lukter bensin, bryl og svidd gummi i lokalet, men plutselig eksploderer det i lyd, lys og effekter. Bandet virker som lim på rockefolket og alle samler seg foran scenen i et desperat forsøk på å se gutta i en graut av røyk, lys og svette. Den første låta var "Burning rubber", og frem til avslutningen "Burn out" var det full spiker og null ballader eller kosetrudelutter. Tinndølene fikk "Fast forward rock 'n' roll" i doser på flere liter av gangen. Det finnes bare ett band i Norge og det heter The Carburetors! Sistelåta varer og varer mens bandet finner opp nye rockstunts der og da. Gitaristene gikk opp på hver sin høyttaler og mens publikum ventet på mannefall fikk de rock fra ozonlaget i Rjukanhuset. Det toppa seg da Jannik smalt en bombe til og et bandmedlem hoppa elegant med gitaren ned på gulvet sammen med publikum og spilte som om han hadde stjålet gitaren. Imidlertid er det dårlig med skilting i Rjukanhuset så han brukte sin tid på å komme seg opp igjen på scenen. Til folks elleville valle ville jubel. Nei, jeg må si at The Carburetors live er et must uansett hvor dårlig råd du har. La de lenge leve må!!

Av Rock Engh Roll 29 februar 2004