Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Morfar
The Skywriter
How Is Annie Records/
Fenetre Records

Ep
- 2006

Kjøp



Rock Engh Roll 2 mai 2006
Morfar: Er Morten Samdal, her på vokal, laptop, glockenspiel, melodica, casio
Genre: Norsk Melankolsk Elektronika
I Rockeweb: Build Nest, Sleep - Youth Pictures...
Webreferanser:
How Is Annie Records - Fenetre Records

Anmeldelse:
Morten Samdal spiller trommer i både Youth Pictures Of Florence Henderson og Build Nest, Sleep. Tidligere var han med i indie/emo-bandet Rest Of My Life. I tillegg er han stadig med og driver labelen How Is Annie Records. På toppen av dette har han også startet opp et laptop-dominert prosjekt kalt Morfar. Jeg har likt det han har drevet med tidligere veldig godt, men da han han vært med i rockeband som spiller på ordentlige instrumenter.

Med Morfar har han forlatt gitarrocken til fordel for blipp blopp, pling plong og blå vokal. Greit at Morfar sjøl synes det er spennende å eksperimentere med lyder som er mulig å lage på en bærbar datamaskin, vi bor i et fritt land, og sånne ting er lovlig, men å gi det ut på plate er å gå langt over streken. Hadde han ikke vært en del av How Is Annie Records ville det nok ikke blitt gitt ut heller, selv om ep-en er pakket inn i en nydelig pappemballasje.

Lydene som serveres fra laptopen og casioen høres ut som en av de gamle lekeorglene unger hadde på barnerommet på 80-tallet, og selv om jeg vet at det SKAL høres litt basic og lo-fi ut, så må det knottes sånn at det ikke blir så uutholdelig tannløst, sterilt, ekkelt og flatt som dette. Som om ikke det var ille nok, så har Morfar lagt på vokal, og han bruker sin egen stemme. Det er mulig han synger greit i andre sammenhenger, selv om han i unge dager ikke passet som sanger i Nidarosdomens aspirantkor, men i denne laptop-sammenhengen høres det helt fjernt ut. For han synger ikke normalt heller, men har dyppet stemmen sin i tårevåt melankoli. Det iskalde harde og syntetiske møter et platt forsøk på å synge varmt og organisk, og resultatet stinker. Vi får en slags Aphex Twin møter Sigur Ros-greie som ikke ligner på noe annet, greit nok, men jeg synes Morfar skulle latt dette bli liggende på roterommet sitt.

Jeg ville kanskje vært mer positiv hvis det var mulig å gripe tak i noen interessante temaer, hooks eller spennende rytmemønstre her, men dessverre, dette er grusom musikk, faktisk veldig stygg, og ikke sånn deilig stygg som når Sonic Youth vrenger gitaren godt inne på rødt territorium.

Morfar, bruk laptopen til andre ting, sett deg bak trommene igjen, og fortsett med å skape utfordrende og vital musikk sammen med de andre bandene du er med i.