Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Mindy Misty
Protoplasma
Handmade Records
Lp - 2006

 Kjøp



Rock Engh Roll 11 februar 2007		 Mindy Misty: Kenneth Amundsen, gitar, vokal - Trond Harald Jensen, bass - Roy Amundsen, gitar - Sigve Gunnarskog, trommer
Genre: Norsk Alternativ Rock - Termodynamisk Indieswing
I Rockeweb: 2006 - Ep-lista 2003 - 00-tallsrock -
Alternativ Rock - Gog Magog - Norsk
Webreferanser: Mindy Misty - Handmade Records

Anmeldelse: Gjennom MySpace-nettverket og sitt Handmade Records har Kenneth Amundsen kommet i kontakt med flere av de personene som har gitt han inspirasjon til å skape den musikken han lager i Mindy Misty. 10 år etter at han så Sebadoh på So What! i Oslo har han nær kontakt med medlemmer av bandet, og tro det eller ei, han har fått selveste Kramer til å mikse debutplata til bandet sitt, som fremdeles er oppkalt etter en manisk depressiv katt. Kramer er tidligere medlem av Butthole Surfers og Bongwater, for å nevne et par, og denne skiva er faktisk mikset i Kramers studio i Miami.

Mindy Misty er ikke noe ukjent band for min del. Hjertet mitt kenguruhoppet over noen slag da jeg så at jeg hadde mottatt en vinylskive fra Handmade Records. Lenge før jeg fikk rivd av papp og tape visste jeg at jeg ville elske denne plata. Enda sikrere ble jeg da jeg så det geniale coveret med navnet til Mindy Misty, forøvrig laget av Monica Fosser. Vel fremme på min gamle beltedrevne Kenwood-turntable lurte jeg på hva som ventet, var det noe ala det de gjorde på Gog Magog-samlern, eller var det noe ala 7-tommern "Temporary flawless"? Nei, egentlig ikke.

Kramer har gitt Mindy Misty et mer distinkt sound. Soundet er rått, organisk og skarpt. Vi befinner oss i et eldorado for gitarelskere. På de første 5 gjennomhøringene sto jeg bare og gliste, helt forført av den hissigste gitarlyden jeg har hørt på ei skive i voksen alder. Ei tjukk 180 grams vinylplate skal ha noe av æren for det selvsagt, vinyl er fremdeles totalt overlegen cd og andre medier når det gjelder å få frem "riktig" lyd på rockeskiver, og da spesielt på skiver hvor gitar er det bærende element, som her. For meg er det uperfekte perfekt, sa Neil Young, og jeg tenker på nettopp de ordene når "Protoplasma" snus nok en gang på tallerkenen.

Det som kjennetegner musikken til Mindy Misty i tillegg til det makeløse soundet, er vekslingen mellom de råe enkle indierockerne, som minner oss om bandets viktigste inspirasjonskilder, Sebadoh og Dinosaur Jr.; og det litt mer kompliserte proginfluerte, i retning av band som Sonic Youth og King Crimson på sitt mest gitarorienterte. Etter at man har gledet seg over soundet gjennom noen runder er det låtenes oppbygning en legger merke til. Mens kompet ligger og ruller i bånn utforsker gitaristene landskaper som Sonic Youth tidligere har vært innom. Her skal ingenting stå uprøvd når låta fades ut, og til tider skapes det "once in a lifetime"-klanger fra gitarene.

Gitarene til brødrene Amundsen og bassen til Jensen tryller deg inn i en verden full av kimende harmonier/disharmonier, eksplosive start/stopp-kombinasjoner, vridde progressive kaskader med dynamiske gitarløp som får innmaten i magen din til å dirre og gåsehuden til å gløde på ryggen. Gunnarskogs trommer forhindrer gitartoget fra å løpe løpsk. Det var nok en sann fryd å være flue på veggen i bandets hjemmestudio når denne skiva ble spilt inn på 100% analogt utstyr. Gutta tok alt på direkten, live, lyden du hører er ekte vare.

Etter 10 gjennomhøringer klarer jeg å la være å fokusere på gitarer, dynamikk, sound osv, og sjekker ut om det er noen låter jeg kan nynne til mens jeg er ute og løper med Elvis, puddelen min. Vel, ikke så mange låter som har en nynnefaktor ala Abba her kanskje, men flere av låtene setter seg reint melodisk fast inni skallen et eller annet sted. De låtene jeg elsker høyest her er nok under tvil "Concrete strip", "Phonic perversion", "Nothing like a spree" og "Dead end", kanskje. Men dette er ikke en plate du begynner å plukke ut enkeltlåter fra, her er det bare å putte på, skru opp volum, og digge. Dette er en plate man liker med en gang, og så blir den bare bedre og bedre. Årets høydepunkt for meg dette!
Mindy Misty
Temporary flawless
Handmade Records
Vinyl 7"singel - 2003

 Kjøp



Rock Engh Roll 10 april 2005		 Mindy Misty: Kenneth Amundsen, gitar, vokal - Trond, bass - Roy, gitar - Sigve, trommer
 Genre: Norsk Alternativ Rock - Lo-Fi
Låter: Temporary flawless - Strike n' retreat - Powder to the people - Mr. bee's music box
I Rockeweb: Ep-lista 2003

Anmeldelse: Mindy Misty er oppkalt etter en manisk depressiv syngende katt som holdt til i nærheten av  barndomshjemmet til Kenneth og Roy i Nittedal. Om den har blitt med til Oslogryta for å se på bandet øve vet jeg ikke, men da er den i alle fall skrekkelig gammel, og synger nok da i så fall på siste verset.

Denne 7-tommeren er bandets første, og foreløpig eneste utgivelse. Den inneholder to låter på hver side som går i vanlig 33-rpm vinylfart og veier utrolig mye til singel å være. Plateomslag og plateetikett er rene kunstverket forøvrig, på A-siden av singelen er det nok katten Mindy Misty som er tegnet, men den katten ser ikke noe snill ut, for den har et helt kvinnfolk hengende ut av gapet og hjørnetennene er like lange som en vampyrs. Selv om dette er bandets første utgivelse har de vært med på en samlevinyl i 2001 ved navn "Encephalopathia", som ble gitt ut på hvit vinyl på Handmade Records. Mindy Misty er representert der med 2 låter, blant de "Chicken Kitty", som katten synger på. I tillegg er de med på fantastiske "The Spheres of Gog Magog" med låta "Leave it like it is", som er sensasjonelt bra. Denne 7-tommern du leser om blir nyutgitt i år på en samlecd på Fatal Accident Records. Sjekk websida til Handmade Records eller Mindy Misty for videre fremdrift der.

Mindy Misty tilhører et voksende gitarstøymiljø i hovedstaden og bør falle godt i smak hos skrudde musikkelskere. Liker du sånn vridd superdeilig skranglerock som Pavement, Superchunk, Dinosaur Jr., Crazy Horse, Sebadoh, Modest Mouse, Frank Black og Sonic Youth spiller så er jeg fryktelig sikker på at du vil elske Mindy Misty. Albumene "Lonesome crowded west" med Modest Mouse og "Slanted and enchanted" med Pavement er to referanser som Mindy Misty kler godt.

Låta "Temporary flawless" går i et typisk lo-fi tempo og ligger på grensa til å høres seig ut, noe som i denne sammenheng er udelt positivt. Prøvde å spille låta på 45-rpm og det funka like bra, men da ble låta selvsagt en rocker, og ligna litt på en Superchunk-plate jeg har. Går an å gjøre mye morsomt med vinylskiver. Bra lyd på gitaren her, kan ikke si jeg har hørt akkurat den varianten før, og synginga er også veldig indiepreget. En feiende fin sak.

Favoritten min her er likevel "Strike n' retreat". Den har sånne frekke taktskifter, sånne lekre disharmoniske gitariff, og er pakket inn i en sånn styggvakker melodi som Pavement er så kjent for. At trommisen spilte metal før i tida bidrar også til at det hele blir en fornøyelig sak. "Powder to the people" er mer moro i samme dur og moll mens ultrakorte "Mr. bee's music box" sikkert bare er med for moro skyld. Det er forøvrig en Karl Magnus som spiller trommer på den saken.

Gjengen holder på med sitt første albumprosjekt om dagen og tar de med alle låtene de har spilt inn i forskjellige sammenhenger på den kan det blir riktig moro.