Aaaaah, Detroit! Garasjerockens Mekka! Etter at Iggy og hans Stooges gjorde byen utrygg en gang på 70-tallet har det dukket opp masse spennende og god musikk i Detroit, men det er først i den senere tid, og etter rockens re-revolusjon at byen igjen har blitt solid plassert på kartet.

Først ute var som kjent The White Stripes, men Detroit er mer enn polkagris-farget bluespunk. Et bevis på det kom i 2001: de beste banda fra Detroits undergrunn fikk boltre seg med hver sin låt på Gudfar Jack Whites produksjon The Sympathetic Sounds Of Detroit. Band som The Go, Paybacks, White Stripes, Whirlwind Heat, og de energiske Von Bondies spilte inn hver sin låt i Whites kombinerte leilighet/studio.

Jackie fikk seg nok en a-ha opplevelse da han var vitne til The Von Bondies utagerende rock n roll. Fascinasjonen ledet til et samarbeid dem imellom ved at White produserte debutalbumet deres Lack Of Communication som kom same sommeren. Plata ble godt mottatt i kjølvannet av White Stripes erobring av musikkritikere verden over, men det platekjøpende publikum lot seg ikke rive med i samme grad. For å si det sånn så var det nok ikke altfor mange som fikk med seg denne skiva, men de som gjorde det kunne glede seg over et ungt, virilt og spillesugent band som leverte varene i den rette nedstrippa ånden som herjet dette året. Lack Of Communication bærer sterkt preg av Jack Whites produskjonsteknikker. Lydbildet er enkelt, strippet for fancy detaljer, men rett og slett rått! Dette ble det allikevel en forandring på i år.
Oppfølgeren Pawn Shoppe Heart er nemlig ikke på langt nær så enkel i sin fremstilling av Stollsteiner og Co. Plata viser et mer modent band som klarer å sprenge seg ut av garasjen, og mestrer å levere svært gode melodilinjer, noe som til tider var fraværende ved forrige møte.

Det nedstrippa White Stripes-liknende soundet er der fremdeles, men det er sterkt forbedret, noe som kler bandet bedre. Det er lettere å spore referansepunkter, og du trenger ikke lenger å lete etter de virkelige gode låtene, de ligger der og lurer i øregangen din etter første runde i spilleren. Blues, garasjerock, og pre-grunge i Pixies-land er noen av karakteristikkene man kan bruke på The Von Bondies denne gangen. Låtmaterialet deres er også mye sterkere denne gangen, noe singelen C`Mon C`Mon er et godt eksempel på. En lett fordøyelig Pixies-hyllest kan man kanskje kalle den. Det er fremdeles rufsete, punka og energisk, men på en mye mer elegant måte som distanserer dem litt vekk fra kjeller-stempelet mange gav dem etter Lack Of Communication.

Låtskriver, vokalist og gitarist Jason Stollsteiner fikk seg et ublidt møte med Jack White her forleden, men her tar han igjen i form av rock n roll, som må sies å være mer fair enn en springskalle! Von Bondies har nok et stykke igjen før dem rekker White Stripes til knærne, men erobringsplanene er allerede igangsatt, og DU kan møte dem på Quart Festivalen i sommer.

Rune Riff 18 mars 2004