Marthe Valle
It's a bag of candy
Grammar
Records
2005
 |
Marthe Valle:
Kommer fra Harstad, har nå flyttet til Selbu i Trøndelag, er nok 23 år
gammel nå, siden hun var 22 i fjor.
Genre:
Norsk Visepop
-
Pop
Låter: My dark horse
-
Travelling
-
Better off without it
-
Dandy
-
In my eyes
-
Easier to
-
Vine
-
Sweet little things
-
Crude
-
We've only just begun
-
Never looking back
I
Rockeweb:
2005
Webreferanse:
Marthe Valle
 |
Innimellom får jeg fryktelig
lyst til å høre på ukomplisert, vakker og harmonisk musikk, som gir meg en
indre ro, muntrer meg opp og trøster meg, mens jeg leser om nok en
industribedrift som flyttes til utlandet fordi den ikke går med mange nok
millioner i overskudd, mens jeg ser på
regnet utenfor vinduet som pøser ned midtvinters, eller kikker på
bikkja til en gammel gubbe nedi gata som gjør fra seg foran postkassa.
Søte Marthe Valle lager slik musikk, og mens jeg spiller hennes første
langspiller om og om igjen flyter livet ubekymret og behagelig fremover på
et flygende orientalsk teppe pyntet med gode vibrasjoner - eller med godterier, som Marthe ville ha sagt det. For å si det på en annen måte:
Marthe Valle har en vidunderlig røst, så ufattelig vakker og avslappende,
så varm, godhjerta og sensitiv, at det er helt naturlig å sammenligne
henne med ei sangdronning som irske Enja. Marthe Valle er dronninga Enja
som synger de flotteste låtene til Burt Bacharach. Du verden, hvor skal
dette ende?
Harstad har blitt ei Marthe mindre siden hun ga ut sin debut-ep i fjor. Nå
bor hun i Selbu i Trøndelag, rir på hesten sin, hjelper moren sin i
fjøset, spiller på sine tangentinstrumenter og skriver låter. Hun har
skrevet 10 av de 11 låtene på "It's a bag of candy", og fremstår som et av
de største låtskrivertalentene mor Norge har hatt. Låtene hennes tar plass
på en selvfølgelig måte ved siden av den eneste låta hun ikke har skrevet,
flotte "We've only just begun", en låt The Carpenters fikk en stor hit
med. To av hennes egne låter på plata gjør det også veldig bra om dagen;
"Better off without it", som er den eneste låten hun har med fra ep-en, og
som ledsages av en aldeles nydelig video, er i ferd med å smelte mange
hjerter; og "Dandy", som spilles mye på P1 og P3. På sistnevnte har hun
med seg Kenneth Ishak (Beezewax) på kor, synth og gitar. Ishak er ikke den
eneste hun har fått hjelp av til å lage denne flotte plata, hun har fått
med seg Pål Brekkås og Lars Lien som produsenter, til å produsere en plate
som er spilt inn ikke langt unna gården hennes, nærmere bestemt Stugudalen
Studios i Tydalen. Begge disse er med som musikere, i tillegg til
Alexander Pettersen, Even Granås, Per Borten (Cadillac), Leiv Aspen, Ole
M. Dragland Eirik Øien, Roar Øien, Erlend Kvam og Åge Aleksandersen, som
synger med Marthe på låta "Never looking back".
Lydbildet på plata er i overkant polert, men ikke plagsomt. Særpreget og
finessene er det Marthe selv som står for, med sin helt uimotståelige
stemmeprakt, og sitt tangentspill, både piano og rhodes, hvor spesielt det
siste matcher stemmen til Marthe på praktfullt vis. Hennes røst kan gi
assosiasjoner til nevnte Enja, men låtene hun skriver får meg til å tenke
på et delikat måltid hvor Kate Bush, Burt Bacharach, Elton John og
Coldplay er hovedingredienser. Det er ikke de rolige låtene hun har mest
suksess med kan det virke som, men det er de jeg synes er best akkurat nå,
som "In my eyes", "Easier to" eller den helt neddempede "Vine". Når jeg
tenker meg om så er det faktisk på de låtene hvor Marthes stemme er
dominerende, kanskje bare akkompagnert av sitt piano eller rhodes, en
akustisk gitar, eller litt visping med cymbaler, hvor hun virkelig viser
hvilket unikt talent hun er. Og når en låt som "Vine" blir avløst av
Bacharach-aktige "Sweet little things", med en tekst som får deg til å
stoppe opp litt og tenke - "those little things are easy to forget",
så kan man bare innrømme at man har smeltet, alt forsvar har opphørt å
eksistere. Så når "Crude" tar over er denne skribenten mør, ligger flatt
utover gulvet og lytter, nyter, og har begynt å flyte utover. At låta
avsluttes i Coldplay-land med en gitarsolo det kunne vært flere av gjør
meg ikke mindre positiv til Marthes første, og la meg si, stødige skritt
inn i underholdningsbransjens fæle virkelighet. Jeg håper det er plass til
sånne søte, uskyldige godinger som Marthe, ikke bare bimbobabes med like
lite klær på kroppen som de har iq under topplokket.
Rock Engh Roll 17
desember 2005
------------------------------ |
Marthe Valle
Four steps closer
Grammar
Records
Ep
-
2004
 |
Marthe Valle:
Kommer fra Harstad, er 22 år gammel, skriver sine egne låter, synger
nydelig, spiller piano og rhodes.
Genre:
Norsk Singer/Songwriter
-
Pop
-
Visepop
Låter: Where are you
now?
-
Call off the day
-
Better off without it
-
Capa City
I
Rockeweb:
Ep-lista 2004
|
Det er snart et kvart
århundre siden jeg traff en trivelig liten kar i militæret som kom fra
Harstad. Det jeg blant annet husker ved han var hans nydelige muntre
nordnorske Harstad-dialekt. Marthe Valle er også fra Harstad, hun er 22 år
gammel, og er ute med sin første ep inneholdende 4 vakre låter, som
kanskje bringer henne "Four steps closer" til stjernehimmelen. I så fall
blir det ikke med sin fine dialekt for hun har valgt å synge sine låter på
engelsk.
Marthe er ung og denne ep-en er hennes første forsiktige skritt i ukjent
myr, men hun har allerede et nettverk rundt seg som er smått imponerende:
Dyktige Per Borten fra Cadillac er med som komponist på "Better off
without it", hun har spilt inn plata si i Brygga Studio, Larsville og
Paramaribo Studios, hun har fått med seg Pål Brekkås som produsent og
miksing - han har forøvrig også vært med på skrivinga av "Call off the day",
veteranen Lars Lien har også mikset og trikset her og sannelig har ikke en
annen fyr, en Morten Stendahl, mastret skiva i Redroom Studios. I tillegg
har hun allerede fått innpass hos et oppegående plateselskap, management
og bookingbyråer står i kø for å hjelpe dama opp og frem og distribusjonen
av plata tar Norwave og Bare Bra Musikk seg av. Alt dette viser at Marthe
Valle er ei dame som, for å bruke Richard Thompson's ord, har "Bone
through her nose".
Om man ikke blir forelsket i dama bare ved å se på omslaget så blir man i
alle fall forelska i musikken øyeblikkelig: I det musikalske landskapet
til Marthe er det godt å være, man lulles inn i dyp ro av de vakreste
toner, med stemmen til Marthe som en krystallklar autoritet over et
lydteppe bestående av cello, violin, piano, akustisk gitar og pedal steel
- og Mark Gregory som en markant, men lavmælt co-sanger. "Where are you
now?" er en vanvittig flott sang om kjærlighet som er nødt til å bli en
hit et eller annet sted for Marthe.
Marthe har skiftet fra piano til rhodes og Jørgen Meyer er med på trompet.
Det fortsetter med nok en smygende fin melodi, men magien i "Call off the
day" er ikke like mye tilstede som i åpningssporet. Det samme gjelder vel
også egentlig spor 3, den søte og fine "Better off without it", som
sikkert også kan bli en hit for henne, men for min smak blir det litt
polert. Synd hun ikke har med slike fine instrumenter og detaljer som på
åpningssporet, selv om Lars Lien spriter opp låta med fagert
melotron-spill.
Sistelåta er veldig sentimental og inderlig. Vi hører bare Marthe og
hennes piano innspilt live i Paramaribo Studio. Hun får frem en meget god
stemning og melodien er som ellers på plata veldig bra. Dette liker jeg.
Denne dama kan legge Norge for sine føtter, men for min del håper jeg hun
satser på kunstnerisk dybde og kvalitet fremfor glatte hitlåter. Det
valget får hun ta sjøl, jeg vet hva jeg vil ha, men det valget blir hun
sannsynligvis ikke rik av, paradoksalt nok, men slik er bransjen.
Rock Engh Roll 24
januar 2004 |
|
