Medlemmene i Stavangerbandet Toxic har ikke spilt sammen lenger enn siden mai 2003. Det er i grunn ganske imponerende, og vanskelig å tro når man hører de 9 sterke hardrocklåtene på debutplata deres Intoxicated. Selvsagt har disse gutta satt sine slitte dongeribukseben tvers gjennom en forsterker tidligere, det er det ingen tvil om, men allikevel er det imponerende at bandet allerede nå har et såpass rått, tight, og tøft sound å vise til. Samspillet dem i mellom later til å gå glatt ut i fra debutskiva å dømme.

De fem medlemmene har plassert seg selv innenfor en ikke altfor oppfinnsom sjanger, hardrock/heavy, men klarer allikevel å skille seg fra mengden av band innenfor dette segmentet mye pga. det kule soundet deres, men også deres evne til å skrive ettertenksomme tekster, (temaer som rasisme og lignende er kanskje ikke dagligkost for det gemene heavyband), lage gode låter, og deres energiske instrumenttraktering. Det hele gjør at Intoxicated fremstår som noe utenom det vanlige: en interessant, og særdeles god, hardrockskive.

Toxic spiller som sagt en slags tungrock som oser av inspirasjon fra gamle helter fra 70- og 80tallet. Her kan høres Jimi Hendrix, Iron Maiden, Rainbow, og Whitesnake (flotte vokaljobben til vokalist Torbjørn Grindheim), men du får aldri følelsen av å høre på et rip-off-band, men snarere et originalt og godt orkester som spiller god gammel rock

Musikken deres er full av så vel kontraster som dynamikk. Gode melodilinjer avbrytes brutalt av knallhard riffing, og tøff tromming, for så å gli over i rene og svevende harmonier igjen.

Bandet har også laget en prisbelønnet musikkvideo (EuroFilmForum Skandinavia) til låta Chronos. Den får du som bonus sammen med plata, den virker ikke på en vanlig dvd-spiller, men må avspilles fra pc-en. Underholdende saker! Videoen finnes selvsagt på hjemmesiden deres. 

Det eneste jeg synes er litt kjipt med Intoxicated er det noe anonyme Matrix-inspirerte coveret. Jeg forventet nesten et slags eletronika-metall band ut i fra coveret å dømme, men heldigvis er Toxic langt fra et slikt. Moralen er vel: ”never judge a book by it’s cover”.

Det er vel strengt tatt ikke så mye mer å si, annet enn at du gjør lurt i å sjekke opp et par spor i mp3 format på hjemmesiden deres, eller rett og slett kjøpe skiva dersom du liker slik musikk. Jeg hadde gjemt bort de gamle Maiden-skivene mine for godt (trodde jeg), men Toxic får meg til å ville grave frem Seventh Son of a Seventh Son nok en gang. Det i seg selv er ganske imponerende! Sjekk også ut hjemmesida til bandet.

Rune Grønåsen 13 januar 2006