Inspirert av Rock Engh Roll. Her er min liste: Om ikke de er de 100 favoritt albumene mine gjennom tidene, så er de i hvert fall 100 av mine favoritter i skrivende stund. Lista er satt opp ene og alene etter oppramsingsprinsippet. Noen foretrukket rekkefølge eksisterer ikke. Som dere alle vet så forandrer jo slike lister seg hele tiden, så her er det tryggest å forsikre seg om at man har opplyst om alle mulige forbehold. Man vil jo ikke bli konfrontert med at  ”jammen, du sa jo at...”, osv. Slike konfrontasjoner er enhver musikkmullahs verste mareritt ;)

Årabrot – Rep Rep. 2006

Norsk støyete metall.En reser av en skive som røsker tak i deg og gir deg grisejuling fra første stund. En av mine soleklare favoritter fra fjoråret og en fenomenal oppfølger til Proposing a pact with Jesus.

Shining – Grindstone 2007

Er dette årets beste album allerede i januar? Jeg har tro på det. Har i hvert fall vanskeligheter å se hvem som skal kunne toppe dette. En fandenivoldsk sammensmeltning av frijazz, metal og prog. Anbefales sterkt!

Iggy Pop and James Williamson – Kill City 1977

Denne skiva har 30års jubileum i år. Samme året som Iggy returnerer for fullt med sitt Stooges. Kill City, hvor han hadde med seg tidligere Stooges-gitarist Williamson, er en perfekt overgang fra Stooges til Iggys sologreier. Litt mindre dirty enn det Stooges var på sitt verste, samtidig som det er en helt tydelig ”Iggy’nes” over hele soundet.

The Rolling Stones – Get Yer Ya-Ya’s Out! 1970

Stones er et sånt band som alle vet at er bra, og i mine ører, selv om jeg ikke har hørt så mye som visse personer her inne sikkert har, er dette av det beste bandet gjorde. Liveskive av sjelden bra kaliber. Inneholder utelukkende gode låter.

Nick Cave and the Bad Seeds – Live Seeds 1993

Nok en liveskive. Denne gang med profeten, mørkemannen og låtsnekkerGuden

Nick Cave og hans mildt sagt kapable band the Bad Seeds. Brorparten av låtene

på dette albumet viser Cave fra hans råeste og mørkeste side, men sjelfulle

ballader som the Ship Song er det også gjort plass til. En låt som, kanskje bedre

enn noen, viser mannens sans for den gode melodi.

Neil Young – Living With War ”In the beginning” 2006

Den upolerte og råe versjonen av fjorårets Young plate Living With War leder tankene hen til storhetstiden hans med Crazy Horse. Mannen er en levende legende og viser jyplingene hvor rockeskapet skal stå. Utrolig hvordan han klarer å overgå seg selv såpass sent i karrieren. Enkelte ville kanskje avskrevet det hele som kjip antikrigspropaganda, men tekstene til side, så er dette egentlig bare en fabelaktig bra rockeskive!

Dusty Springfield – Complete A and B Sides 1963-1970  2006

En aldri så liten pop go’bit! En oppvisning i hvor bra 60 tallspopen kunne være. Sammen med Elektraboksen, var dette noe av det bedre re-utgivelsesmaterialet som ble sluppet i 2006 i mine ører. Dusty synger enkelt og greit om kjærligheten og det med en stemme så herlig at den smelter i øregangene dine. Meloditeft og fiks pop er det selvsagt også nok av her.

Reigning Sound – Home For Orphans 2005

En plate som i bunn og grunn bryter med mye av den gjengse oppfatningen av Reigning Sound. Home For Orphans består av rariteter og låter som er spilt inn på nytt i ny musikalsk drakt. Fellesnevneren er: soul og nedstrippa ballader. En sjelfull godbit som viser noe av bredden i det Greg Cartwright er i stand til å gjøre som musiker.

The White Stripes – White Bloodcells 2001

Plata som for alvor sparket i gang den nye bølgen med nedstrippa garasjerock og ny interesse for rocken generelt. 2001 var året da alle ’The’ banda virkelig tok av, som Vines, Hives, Strokes, etc.. Dette tipper jeg er en av de ti mest spilte platene i samlinga mi. Soundtracket til studentoppholdet på Notodden. Herlige minner!

The Gun Club – Miami 1982

Oppfølgeralbumet til hardtslående Fire Of Love og albumet som viste at Jeffrey Lee Pierce var mer enn en sinna punkrocker. Noen album har en slik egenskap at de får deg til å oppdage musikken på nytt. Miami er et slikt album. Jeg hadde, etter å ha hørt debutskiva deres, aldri kunnet forestille meg at Gun Club faktisk var i stand til å følge opp på en så overbevisende måte.

Drive By Truckers – The Dirty South 2004

Apropos oppfølger: hvordan klarer man i det hele tatt å plukke opp en gitar og begynne å spille igjen etter en slik utblåsning som DBTs Southern Rock Opera var? Jo, man bestemmer seg enkelt og greit for å ”toppa heile driden”! Dirty South er enda mer sørstats”idyll” fra disse Lynyrd Skynyrd elskende og brilliante musikerne.

The Pixies – Surferosa 1988

Det ordentlige debutalbumet til Frank Black og Co. En oppvisning i hvordan aggressivitet og bestialitet kan være vakkert. Pixies har inspirert det som kan krype og gå av rockemusikere og det er ikke uten grunn.

Iggy and the Stooges – Raw Power 1973

Raw Power ble den siste av de tre studioskivene The Stooges slapp. Kanskje like greit å gi seg mens man er på topp? Grunn god nok til å se frem til The Weirdness med skrekkblandet fryd da den slippes i mars i år. Raw Power er høylytt. Raw Power er ROCK!

Dungen – Ta Det Lugnt 2004

Jeg venter fremdeles på oppfølgeren til denne plata, og håper tiden snart er inne! En mer elskverdig svenske enn Gustav Ejstes, mannen bak Dungen, skal du lete lenge etter. Denne skiva har alt, og da mener jeg ALT! Mangfoldet er helt ekstremt her. Drivende god. Blotta for dødpunkter.

Sonic Youth – Daydream Nation 1988

Den første SY skiva jeg kjøpte. Nå har jeg alle, men Daydream Nation er og blir favoritten. Dette er igrunn SY på sitt mest tilgjengelige. Noen synes det er litt kjipt, jeg synes det er genialt. Ikke altfor ulik fjorårets Rather Ripped, men mye mye bedre.

The Flaming Lips – The Soft Bulletin 1999

90-tallets siste store mesterverk! Inneholder blant annet den adrenalinpumpende Race For The Price. En genial låt å starte enhver mixtape eller fest med. Jeg digger denne plata vilt og hemningsløst og det er nok Lips favoritten min over alle. Det sier ikke så rent lite i og med at bandet er personlige favoritter og jeg har alt av dem. For en gjeng!

The Fall – This Nation’s Saving Grace 1985

80-talls klassiker! The Fall er sære. Mark E. Smith er snart 100år og holder fortsatt koken som den mest blærete og særeste mannen i rocken. Selv om bandet skifta medlemmer hyppigere enn Rock Engh Roll skifter sokker, så klarte dem allikevel å gi ut jevnt gode album med en særegen signatur, mye takket være vokalen til nevnte Smith.

Buzzcocks – Singles Going Steady 1979

Singelsamler med punkens svar på The Beatles og Beach Boys. Makan til meloditeft og musikalsk treffsikkerhet er nærmest en umulighet å oppdrive. Utrolig underholdende, glad og fresh poppa punkrock.

The Clash – The Clash 1977

En av –77 punkens virkelige klassiske album. The Clash var mye mer enn et punkband, men på debutplata deres fremstår dem som pur punkrock, samtidig som låtene er enestående og melodiøse så det bugner.

Sleater Kinney – The Woods 2005

Begrepet “Girl Power” har vel aldri før vært mer passende! Soundet på denne skiva er så deilig grøtent og slemt at det gjør godt langt inni sjela.. Dessverre  ser det ut til å bli deres siste skive ettersom bandet i skrivende stund er oppløst.

The Nomads – Showdown! (1981-1993)  1994

Svenske helter! Dette er en samling med det beste av Nomads i perioden 1981-1993, den definitivt beste perioden i bandets historie. Sjelfull garasjerock.

Meat Puppets – Meat Puppets II 1984

Herlig skive med mange klassiske spor. Kurt Cobain var fan, og gjorde sine versjoner av Meat Puppets’ låter bla. på Nirvanas Unplugged plate.

Weezer – Weezer (Green album) 2001

Weezers gla’rock er en konstant trussel mot blåmandager, eksamensnerver og festbremser. Det skal godt gjøres ikke å like disse gutta.

New York Dolls – New York Dolls 1973

Protopunkklassiker fra –73 som lyder like fordømt fresh den dag i dag. En cocky-in-your-face plate som, sammen med Stooges, definerer og setter standard for mye av rocken og punken som har kommet siden. Innflytelsesrik gjeng - dårlig sminke :)

Talking Heads – The Name Of This Band Is Talking Heads 1982

Liveplate som høres ut som om den er spilt inn i stua di. Plenty med funky låter og dansefot. En av de aller beste livealbumene jeg vet om 

Richard Hell and the Voidoids – Blank Generation 1977

Richard Hell var like frekk som Johnny Thunders og Sid Vicious, men som låtsmed var han genial. Inneholder klassikerer som Blank Generation og Love Comes In Spurts.

Johnny Thunders and the Heartbreakers – L.A.M.F.  1977

Nok et album fra –77. Denne gang med Johnny Thunders nye band, the Heartbreakers. Det var ikke så lenge denne gruppa holdt det gående ettersom medlemmene falt for dopen en etter en.. Men denne plata er helt suveren.

My Bloody Valentine – Loveless 1991

Shoegazeklassiker og konstant referansepunkt for band som Serena Maneesh og en håndfull andre kontemporære indieband. Du skjønner hvorfor når du hører skiva.

The Sonics – BOOM 1966

Sonics’ andre album er en garasjerocker av rang. Her er det masse klassiske låter som Cinderella, Don’t Be Afraid Of The Dark, He’s Waitin’, Psycho og The Witch.

Angry Samoans – Back From Samoa 1982

Hold deg fast! Speedpunk deluxe. Skiva er unnagjort på 13-14 minutter, men det gjør ingenting, for dette er så fantastisk bra! Perverse tekster, aggressivitet og tøft gitarspill.

Sunn O))) – Black One 2005

Dronete dommedagsrock. Seigt, blytungt og jævlig. Utfordrende metall som holder deg i et konstant mørke.

Johnny Cash – Unearthed 2004

Fem disker med materiale spilt inn i Rick Rubins studio for American Recordings. Her er alt fra overskuddsmateriale, samleplate og en egen plate med salmer. Cashs musikk lever i beste velgående og mannen er mer populær enn noen gang.

Mastodon – Leviathan 2004

Moderne og ambisiøs, men tilgjengelig metall. Tungt, tøft og herlig tung rock fremført av dette bandet som holder et bemerkelsesverdig høyt nivå på utgivelsene sine, noe fjorårets Blood Mountain er et strålende eksempel på.

Dead Moon – Trash and Burn 2001

Jeg kunne valgt hvilken som helst Dead Moon utgivelse, men velger Trash and Burn i og med at dette var første skiva jeg hørte med dem. Utrolig tøff rock!

The Bloody Hollies – If Footmen Tire You Down 2005

Fikk denne kopiert av en bekjent og ble blown away fra første stund. En godbit for alle oss som er glad i garasjerock og rockale utblåsninger.

Melvins – Houdini 1993

Blytung og deilig rockeplate signert allsidige Melvins. Nok en inspirasjonskilde for mang en rocker.

Minutemen – 3-Way Tie For Last 1985

Jeg ble kjent med Minutemen gjennom Double Nickels On The Dime, men jeg liker denne bedre faktisk. Mer variert og generelt sett bedre. Det sier ikke lite, for Double Nickels er også fenomenalt bra.

Boris – Pink 2005

Japansk støyete rock. Allsidige utøvere. Gir aldri ut den samme skiva to ganger. Du vet aldri helt hva du får, men du vet at det er bra!

Rick Springfield – Working Class Dog 1981

Gitardrevet cheesy 80’s pop. Det fine med denne skiva er at musikken er adrenalinpumpende og deilig. Perfekt til fest og festligheter.

T-Rex – Electric Warrior 1971

Salige Marc Bolan var et musikalsk geni ettersom jeg har skjønt. Jeg skal definitivt sjekke opp mer T-Rex når jeg får anledning til det. Denne er kanon!

Supersilent – 6  2003

Improvisasjonsjazz er et fy-ord for mange, men for meg har det blitt en hedersbetegnelse for god musikk. I hvert fall i noen tilfeller. Som denne. Variert, støyende, lavmælt. Denne har det meste.

Entombed – Wolverine Blues 1994

Svensk deathmetal. Man skulle kanskje tro at låtoppbygging, melodiøsitet og låtmateriale ikke var så viktig i en sjanger som deathmetal, men Entombed viser at nettopp de tinga er en vesentlig del i oppskriften for å få til en solid skive som dette.

The Thing – Garage 2004

Garasjerock og jazz i en smakfull symbiose. Gjør coverlåter av bla. White Stripes og Sonics, samt egne låter. Bandet har arbeidet med Cato Salsa Experience og har like stor innsikt i garasjerocken som jazzen.

Motorhead – No Remorse 1984

Av mange betegnet som den beste Motorhead samleren. Det skulle ikke forundre meg om det stemte.

Darkthrone – Preparing For War 2001

Norsk kultband og foregangsfigurer innenfor black metal sjangeren. Samleskive som tar for seg masse av de tidligste Darkthrone innspillingene.

Joanna Newsom – Ys 2006

Joanna Newsom er frontfigur i den nye folk-bølgen som har skyllet innover musikkfrelste den siste tiden. Ys er et fabelaktig bra album med Newsom på harpe og vokal. Tekstene er bra, låtstrukturen genial og stemingene mange.

The New Pornographers – Mass Romantic 2000

Canadisk powerpop som innehar alt et bra powerpopband bør ha: låtene, kraften, allsangsrefrengene, stemmene og de tøffe riffene.

The Cynics – Get Our Way 1994

Cynics er så kule! Get our way og Rock N Roll er to album alle burde hatt i samlinga si.

Compulsive Gamblers – Bluff City 1999

Nok en Greg Cartwright skive. Bluff City er den beste Compulsive Gamblers skiva. Jeg brukte litt tid på å sette meg inn i denne, men den var verdt hvert eneste minutt.

The Exploding Hearts – Guitar Romantic 2003

Gitar romantikk på høyt plan. Utelukkende gode låter. 77-punk for 2000tallet. Bare så synd at bandet aldri fikk leve lenge. Brorparten av medlemmene døde i en bilulykke.

Lynyrd Skynyrd – Pronounced Leh-nerd Skin-nerd 1974

Tjo hei! Lynyrd Skynyrd er jo konge! Denne er definitivt best. Sørstatsatmosfære på plate.

Neil Young and Crazy Horse – Everybody Knows This Is Nowhere 1969

Jeg får nesten dårlig samvittighet: jeg burde hatt med så mange flere Neil album, men jeg velger denne. Et absolutt høydepunkt i en karriere som har hatt mange av dem.

The Yum Yums – Blame It On The Boogie 2002

Riffpop fra Østfold. Den ultimate popplata spekket med adrenalinriff og allsangslåter.

Jon Spencer Blues Explosion – Plastic Fang 2002

I mine ører det mest tilgjengelige Blues Explosion albumet. De mest beske punkpartiene er roet ned, eksperimenteringa er borte og tilbake sitter vi med en sabla herlig rockeplate med kanonlåter som Sweet and Sour og She Said.

The Strokes – Is This It 2001

En av de beste platene ever. Mange ville sikkert skalpert meg for en slik uttalelse, men det er ikke mange som kommer opp med så mange gode låter på en skive. Faen da, til og med coveret er helt suverent.

Radiohead – Kid A 2000

Thom Yorke & Co. sleit nok med å finne ut hvordan i all verden de skulle klare å følge opp OK Computer. De kunne kjørt safe, men valgte heldigvis å gjøre noe helt stikk i strid med forventningene. Resultatet, Kid A, er en av de mest krevende platene jeg noen gang har satt meg inn i, men den er også en av vakreste.

MC5 – Kick Out The Jams 1969

MC5 var både stil og innhold. Dette er en rockeklassiker. Det vet alle.

The Saints – Eternally Yours 1978

Australsk punk. Covret av norske Mormones og inspirert flere enn en håndfull australske band. Denne elsker jeg!

Cato Salsa Experience – A Good Tip For A Good Time 2000

En av de topp ti beste norske rockeskivene ever.

Einstürzende Neubauten – Halber Mensch 1985

Jeg har egentlig akkurat begynt å høre på Einstürzende Neubauten og Halber Mensch er den første plata jeg har hevet meg over. Må si jeg er imponert. Tidkrevende musikk å like, men når man først har fått en liten fot innenfor disse skrudde tyskernes verden så åpnes det fascinerende mye bra musikk seg rett foran ørene dine.

The Cramps – Psychedelic Jungle 1981

Creepy rockabilly-aktig garasjerock fra Cramps. Et av de sleskeste banda i historien.

Black Flag – Damaged 1981

Muligens hardcoresjangerens beste plate. Rollins sinte vokalprestasjoner og Greg Ginns’ gitararbeid er styggvakkert å lytte til.

Oblivians – Popular Favorites 1996

Greg Cartwright igjen! Dette er noe av det mer rocka mannen har vært med på. En plate full av attityd og frekkhet. Knallhard garasjerock.

The Velvet Underground – White Light/White Heat 1968

De måtte jo med! Er mer fascinert av denne enn både VU & Nico og Loaded. The Gift og Sister Ray er grunn god nok til å skaffe seg denne plata.

Nirvana – Bleach 1989

Ekstremt undervurdert skive som dukka opp i den jevne platekjøpers hyller etter Nirvanas gjennombrudd med Nevermind. Denne er vel så bra.

Led Zeppelin – Remasters 1990

Noen ganger er det vanskelig å velge, derfor tar jeg med Led Zeps samling fra 1990, Remasters, ganske enkelt fordi den har alt det beste..

Dream Syndicate – Live at Raji’s 1989

Denne fikk jeg kopiert av Engh og den har gått mang en runde i spilleren. Synes liveformatet tilfører Wynn & Co. et litt frekkere, krassere og tøffere uttrykk som kler bandet godt.

Steve Wynn – Here Come The Miracles 2001

Når man først er inne på Wynn.. Jeg har bare denne, og to andre plater av Wynn, så jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har full oversikt over utgivelsene hans, men sammenliknet med de to andre jeg har er denne den beste. Musikken er helt hårreisende bra og helheten på disse to platene, som utgjør Here Come The Miracles, er bemerkelsesverdig bra.

The Apples In Stereo – Velocity Of Sound 2002

Indie så det holder og powerpop til tusen! Flust med gode låter, hvorav samtlige inneholder en fuzzpedal tråkka gjennom gulvet.

Roky Erickson and the Aliens – The Evil One 1980

Evil One har alt man trenger: gode låter og en gjennomført herlig rockeattityd. En inspirasjonskilde for mange og et av tidenes beste album. Roky er legendarisk.

Ricochets – The Ghost Of Our Love 2003

Oppfølger til et solid debutalbum som omhandler kjærlighetssorg, sinne og innesluttethet (heter det det?). Stemmen til vokalist Andreassen er så troverdig at den dytter de til tider dystre tekstene inn i en helt annen liga enn det meste annet som gis ut med stempelet ”norsk rock”.

Turboneger – Apocalypse Dudes 1995

Denne måtte jo også med, selvsagt. Faktum er dog at jeg like gjerne kunne ha smellt på Ass Cobra også, da disse to er i en divisjon for seg selv i Turbo-diskografien, men denne er nok aller best.

Hüsker Dü – New Day Rising 1985

Beatles med fuzzpedalen i bånn! Disse gutta hadde en egen evne til å skrive fengende popmusikk for så å ikle låtene sine et sinnsykt rocka driv hvor blant annet full fuzz var en absolutt nødvendighet.

The Replacements – Let It Be 1984

Nok et band med evne til å skrive gode låter. Definisjonen på åttitallets gitarrock. Dette er min favoritt med bandet.

The Mormones – Guide To Good And Evil 2003

En veldig unorsk plate fra Lillehammer bandet The Mormones. Full fuzz her også, men denne gangen med bassgitaren. Illsint garasjerock. Plus for en fantastisk tolkning av The Saints låta Private Affair.

The Black Crowes – Shake Your Moneymaker 1990

Bandet som tok over arven etter Rolling Stones i Amerika. Lyder veldig amerikansk, men uten å være cheesy på noen måte. Brødrene Robinson holder fortsatt koken med så vel soloplater som nye arbeider med Black Crowes.

Backstreet Girls – Mental Shakedown 1986

Norsk boogierock. En enda mer bedriten utgave av AC/DC og Rose Tattoo.

Warren Zevon – I’ll Sleep When I’m Dead: An Anthology 1996

Samling med alt det beste fra Zevon. En låtskriver av rang. En skam at jeg ikke har alle albumene hans, men jeg har i hvert fall denne

Lemonheads – It’s a Shame About Ray 1992

Låtskriver og vokalist Evan Dando var/er hjernen bak Lemonheads og den mannen vet hvordan man lager fengende poprock.

The Ramones – Hey Ho Let’s Go – The Anthology 1999

Gidder ikke lenger gjøre et poeng ut av at det er litt feigt med samleskiver på en slik liste som dette, men denne har det aller meste som er bra av Ramones, og Ramones er bra. I rest my case..

The Moldy Peaches – The Moldy Peaches 2001

En skikkelig kørka og infantil indierock utgivelse som skramler og ramler av sted. Men låtene er skikkelig bra og tekstene er morsomme. Trenger man så mye mer da?

Astroburger – Equalize It 2002

Norsk plate som innehar det meste. Vokalisten høres ut som Dylan. Bandet høres ikke sååå mye ut som Dylan ;) Småskeiv psykedeliapop i garasjerock landskap. Til å bli glad i.

Pearl Jam – Ten 1991

Plata som, nærmest ene og alene, fikk meg interessert i rock.

Cosmic Psychos – Go The Hack 1990

From down under: Tøffere enn AC/DC og vesentlig mer sleske enn Saints og Radio Birdman.

Gluecifer – Automatic Thrill 2004

Jeg har sett Gluecifer live to ganger i etterkant av Automatic Thrill. Den ene gangen var jeg drita. Gluecifer er nettopp et slikt band det er perfekt å drekke seg uforsvarlig møkkadrita til. Et band som får deg til å huske på at rock først og fremst er moro. Jeg ser frem til et eventuelt comeback med stor forventning.

AC/DC – Let there be Rock 1977

Mens Europa ble “frelst” av punken i –77 gav australske AC/DC ut et av verdens tøffeste rockealbum. Per, dette er ”ballerock”! :)

The Beatles – Revolver 1966

Hadde nesten vært litt flaut ikke å ha med Beatles på en topp100 liste, så her er dem altså. Men fullt fortjent. Revolver er en mangesidig plate som viser Beatles beyond det inntrykket mannen i gata kanskje har av dem, som utelukkende gla’pop smeder. De var så mye mer enn det og det er mye ”rart” på denne plata..

The Shins – Chutes Too Narrow 2003

Her er det mye deilig popmusikk, folkens! Inneholder en av tidenes deiligste låter i form av Saint Simon, med tidenes La-la-la refreng.

Godspeed You Black Emperor! –Lift Y’r Skinny Fists Like Antennas To The Sky 2000

Svevende, pompøs og selvsagt ufattelig deilig.

Songs:Ohia – The Magnolia Electric Co 2003

Jason Molina fortjener en skive inne på lista og dette er den beste jeg har hørt hvor han har vært involvert. Denne har jeg spilt nærmest uforsvarlig mye.

Earth – HEX: Or Printing In The Infernal Method 2005

Disse har jeg nylig oppdaget da de var bandet som inspirerte Sunn O))) til i det hele tatt å plukke opp gitarene sine. Og det priser vi oss lykkelige for, ikke sant Jørgen? ;) En herlig skive dette. Countrymusikk for dronefolket, i følge enkelte. Spør du meg er det bare en fabelaktig dronerock plate.

King Crimson – In The Court Of The Crimson King 1966

Denne plukka jeg frem igjen i kjølvannet av Shinings Grindstone. De har mye til felles. Progrock med herlige låter, blant annet glimrende 21st Century Schizoid Man.

The Jesus And Mary Chain – Psychocandy 1985

En gjenganger på “tidenes album” lister rundt omkring, og det er vel fortjent. Bak fuzz-støyen åpenbarer det seg nydelige melodier. Ikke rart danske Raveonettes lot seg inspirere til å lage band. 

Belle And Sebastian – Dear Catastrophe Waitress 2003

Folk skal hele tida ha deg til å tro at If You’re Feeling Sinister er B&S beste album. De tar feil.

My Morning Jacket – Okonokos 2006

Skulle ønske jeg hadde alt av denne gjengen, men foreløpig har jeg bare denne, og den er suveren!

Oasis – Definitely Maybe 1994

Oasis måtte jo også med. Kanskje et av tidenes mest overbevisende debutalbum.

The La’s – The La’s 1990

Denne ble jeg for første gang introdusert for etter at Pearl Jam gjorde en glimrende tolkning av Timeless Melody i Oslo Spektrum i 2000. Masse flotte låter å hente på denne plata, som visstnok var bandets eneste.

The Smashing Pumpkins – Mellon Collie and the Infinite Sadness 1995

Ryktene skal ha det til at Billy Corgan og hans våpendragere nå gjør seg klare for en comebackturne og ny plate. Det er lov å håpe det blir like bra som dette, selv om det selvsagt er usannsynlig. Albumet har sorg, og slike ting, som tema, men det er på ingen måte noen ”furteplate”. Den både glefser og biter etter deg, samtidig som den smigrer med vakre ballader.

Art Brut – Bang Bang Rock N Roll 2005

Med en god porsjon selvironi, morsomme tekster, snert og nerve i musikken, og ikke minst en sunn holdning ovenfor musikkjåleriet og besserwisserne, debuterte Art Brut fra Newcastle med denne skiva for et par år siden. Oppfølger er visstnok på gang.

Black Rebel Motorcycle Club – HOWL! 2005

Man skulle ikke tro at BRMC, som gav ut den støyete, nærmest punkrockaktige, selvtitulerte debutskiva si i 2001, kunne komme tilbake og gjøre noe som dette. Sjelfull amerikansk rock med countryaktig approach i låtene sine. Hele tiden med det umiskjennelige BRMC soundet liggende på lur.