Hei, jeg heter Thomas Wold og har vært i studio og spilt inn 3 låter for demobruk. Sånn starter det håndskrevne A4-arket jeg har fått fra Thom Sinners eneste medlem, en 27 år gammel trønder som i disse dager sender en demo rundt til webziner og andre rockeglade skribenter i det ganske land...eller er det slik at det bare er meg som har fått denne. Vel, det er det originale "presseskrivet" jeg har fått. Jeg er sjarmert totalt i senk før jeg hører en tone fra plata, ble egentlig det bare av å se det artige hjemmelagde plateomslaget, med håndskrevet info på baksida. Det står blant annet at: Thom Sinner is Thomas Wold he plays all instruments on this record.

Demoen hans er spilt inn på Tonemakeriet i Trondheim under kyndig ledelse av Audun Austli, som også har mikset og mastret på samme sted. Kona som han takker på omslaget har sikkert også ledd godt, trampet takten og klappet godgutten sin på kinnet mens han dro den ene småskakke, smådepressive og småseige gitarakkorden etter den andre, før han løp videre bort til trommesettet og sørget for at kompet holdt seg stødig låta gjennom, og plukket litt på bassen før han ga kona et kyss. Det er ikke sikkert det var sånn, men hvis det var sånn blir jeg enda mer sjarmert. Thom Sinner er forøvrig gift med kona si, ja de er gift, men er de blåsyre???

Fra spøk til alvor, denne demoen kunne jo vært noe herk fra start til mål. Og lydmessig kan man kanskje si at det er endel å hente, men det endrer ikke det faktum at Thom Sinner med denne ep-en har vist at det bor et lite musikalsk geni i han. Han er svært lovende, løfterik, talentfull og definitivt en liten skrulling. Det er jo slik at genialitet og galskap går hånd i hånd, bare spør meg.
Den 19, 20 og 21 august var Thom Sinner en opptatt mann. Da var han i studio og spilte inn debutverket sitt.

Thom Sinner spiller en type rock som hadde sin storhetstid på 80-tallet. Det jeg hører forbinder jeg med band som Joy Division, Swans, Bauhaus, Einsturzende Neubauten og slike ting, eller The Pixies på feil hastighet. Skulle jeg plassert Thom Sinner i en bås ville det stått depperock skråstrek postpunk skråstrek støyrock på etiketten utenpå. Men han lager altså denne musikken i 2005.

Demoen starter med et seigt depperiff og utvikler seg som en Bauhaus-låt. Stemmen til Thom er manisk, intens og depressiv og står utrolig godt til den instrumentale biten. Midt i låta viser han oss et triks som øker gledesrusen hos lytteren 10 hakk. Han begynner nemlig å skrike og spiller besettende rock mens han skriker. Har forøvrig fremdeles til gode å høre noen skrike slik Joe Cocker gjorde det på "With a little help from my friends". Det måtte i så fall være den ultimate skrullingen som skriker i bakgrunnen på siste låta på "Bursting bubbles" med Kevin Coyne. Og akkurat den ultimate galskapen Kevin Coyne (RIP) viste oss har også Thom Sinner bak luggen sin. Dette viser han til fulle på den episke, trolske, mystiske, fundamentale og voldsomme sistelåta som han har kalt "Thought you died". Den bygger seg oppover og oppover, sakte sakte, til slutt har den blitt så tung, seig og besettende at jeg plutselig finner ut at jeg har glemt å puste - så er låta ferdig, etter drøye 5 infernalske minutter.

Ta godt vare på denne mannen, la han få lov til å leve ut sin galskap, kanskje får vi en helnorsk utgave av ultraskrullinger som Roky Erickson, Don Van Vliet, Syd Barrett, nevnte Coyne eller Arthur Brown...tenk deg debuttittelen på skiva til Thom Sinner: "Welcome to the crazy world of Thom Sinner".

Rock Engh Roll 26 oktober 2005