Rockeweb er en langsom webside om rock og beslektede stilarter. Fordelen med å ha en langsom webside er blant annet at man kan høre på skiver i ukevis før man anmelder dem, så også med "Twelve gates to the city", som er The Satellite Detectives fremstøt på platefronten i år. Det er ingen som egentlig heter The Satellite Detective, det er bare et pseudonym - eller på godt norsk dekknavn - for Andre Algrøy, fra Laksevåg i Bergen.

Algrøy er ikke helt fersk som musiker. Han har tidligere vært med i bandet The Quest Quartet som vokalist og gitarist. Bandet ble oppløst på sommeren 2002, men de rakk å gi ut et album og to ep-er, pluss at de gjorde hele 50 konserter i Sør-Norge. I våre dager er han bassist i Bergensbandet Royal Rooster...i tillegg til å være The Satellite Detective.

The Satellite Detective er et oppfinnsomt artistnavn. Det er et navn de fleste vil huske, og husker man navnet husker man sikkert også musikken - hvis de finner den. Det er nødvendigvis ikke sikkert de gjør. "Twelve gates to the city" er nemlig gitt ut kun på Mp3.com, noe som betyr at låtene først og fremst er å finne på nett. Plata er kanskje mulig å få tak i på cd også, ved henvendelse direkte til Algröy.

"Twelve gates to the city" er en tidvis vakker og avslappet plate, full av triste stemninger med tekster som handler om kjærlighet, brutte forhold og sorg. Romantiske The Satellite Detective spiller akustisk gitar og synger med sin triste, men fargerike røst, som passer veldig godt til musikken han har laget. Innimellom drar han inn munnspill, Casio-orgel, fele, lekepiano(!) og trommer (spilt av Ben Hellfire) for å skape litt variasjon. Alt er med få små unntak spilt, produsert og skrevet av Andre Algrøy.

Algrøy har skrevet litt om hver enkelt låt på Mp3.com-siden sin. Der beskriver han blant annet hvem inspirasjonskildene hans er; Taj Mahal, Leonard Cohen, Chris Cornell og norske The White Birch er nevnt. Selv om detektiven ikke nevner karen, så vil jeg gjøre det, nemlig forlengst avdøde - en gang kjent for å være verdens tristeste plateartist - Nick Drake. De fleste låtene på denne plata er som snytt ut av hjertet hans, for eks. "Come rain tonight", som er en usedvanlig vakker låt. Det virker ellers som om Algrøy befinner seg et eller annet sted ute i verdensrommet mens han spiller til tider. "Moments standing still" er en instrumental som flyter avgårde som en ambientsak. Den kunne gjerne ha vart i 30 minutter for min del. Den får deg til å slappe av, koble ut og tenke over ting.

Ja, de fleste låtene her setter faktisk spor etter seg i sjela di, hvis du åpner opp litt og lar følelsene dine slippe ut i fri luft, og mye av årsaken til det er at The Satellite Detective beveger seg mellom flere sjangre på skiva, man finner både blues, country, gospel, pop, singer/songwriter, vals, up-tempo, lo-fi og cowboysanger her. Genrevariasjonen og lo-fi-lydbildet styrker plata, som ellers inneholder litt for få velskrevne låter.

Min favorittlåt er "Peggy Sue", en trist melodisk lo-fi sak som minner ikke så reint lite om Neil Young. Andre fine låter er "Protest song", "Avelanche", "Motel", "Toxic twin" (litt Radiohead-aktig), "Lonesome man" (herlig country-sak) og avslutningen "Turn out the lights", som nok en gang får meg til å tenke på en svært primitiv og minimalistisk utgave av Radiohead.

Vi trenger sånne som Andre Algrøy i vår gjennomkommersialiserte verden.

Rock Engh Roll februar 2006 (oppgradering)