Royal Rooster
Rescued by
rock 'n' roll
Ps!
Records
Cd
-
2004
 |
Royal Rooster:
Kommer fra Bergen, har rocket rundt i Norges nest største by i et par-tre
år, er nå ute med sitt debutalbum. Besetning: Luis-Alberto Salomon, gitar,
vokal
-
Thorvald Johannessen, rhodes, hammond, bakvokal
-
Ben Hellfire, trommer, bakvokal
-
Andre Algrøy, bass, bakvokal
Genre:
Norsk Rock
-
Retrorock
Låter:
Mighty fine
-
We can't see the daylight
-
Undercover
-
Gimme some more
-
Rescued by rock 'n roll
-
Voodoo queen - Leave you
-
Going under
-
What's going on
-
Dragonboy
-
I'm in love
I Rockeweb:
2004
-
Norsk
Webreferanser:
Royal Rooster
-
Ps! Records
 |
Det finnes gode plater og det finnes dårlige plater. Dårlige plater kan
kanskje virke bra med en gang og de får sin plass i hylla. Så blir de tatt
frem seinere og viser seg å være bare møkka. Det har hendt de er så
dårlige at jeg har brent de opp i peisen, det skjer spesielt med sånne
plater som jeg trodde var bra og som jeg har skrevet positivt om i weben.
Bra plater kan virke dårlig, men bli bra etterhvert. Dessverre har det
hendt at sånne plater har blitt kastet, brent, gitt bort eller byttet bort
før jeg skjønner at de er bra. Det er jo dumt. Så har du de platene som er
bra med en gang og som fortsetter å være bra hver gang du speller dem -
alltid!
De fleste har jo sin egen smak, og min egen smak er sånn at jeg digger mye
vreng på gitaren, fuzz, garasjelyd, mye sub i wooferne, sprakende gitarøs,
fete riff, catchy refrenger og en reinkarnasjon av Keith Moon plassert bak
trommesettet, alt dette pakket inn i et kompromissløst lydbilde som er
umulig å tidfeste.
Royal Rooster har alt dette, og i tillegg revitaliserer de musikken til
gamle storheter som The Kinks, The Who, MC5, Stooges, Jimi Hendrix og
Cream på en råtten og infernalsk måte som etterlater ingen tvil om at
foreldrene til disse gutta har uante mengder med vinyl fra 60- og
70-tallet på lager. Royal Rooster har lært litt av norske konger også, som
Cadillac og BigBang på sitt råeste. Dette er retro så det holder og jaggu
får de ikke også frem litt Doors-vibber med det sinnsykt organisk herlige
hammondorgelet eller rhodes-pianoet Johannessen bruker, og da har jeg ikke
skrevet et ord om den bluesfeelinga gutta har, hør bare på Muddy
Waters-riffet i starten av "What's going on", eller det funky groovet de
varter opp med, som i avslutningslåta "I'm in love"
Det eneste som kunne ha ødelagt denne skiva er elendig låtskriving, men
kvartetten har sitt på det tørre her også. Fra første gitarriff, som
nesten er en rip-off fra "You really got me now", det legendariske riffet
Dave Davies i det The Kinks lagde tidlig på 60-tallet, og som mange mener
er det første heavy metal-riffet, så pumpes det i veg med varmrøkt
kløpulver og chilibefengte bananer, deilige allsang-refrenger og heftig
spelling. Men, stopp en halv, etter dypere lytting høres faktisk riffet ut
som en krysning mellom riffet i nevnte låt og riffet i Stones-låta "(Can't
get no) Satisfaction". Åpningssporet er vilt og primitivt, it's "Mighty
fine".
Låt 3, hør trommeintroen på "Undercover". Her er det bare å skru opp
volumet på max og trekke pusten før en vegg av gnistrende deilig rock snur
deg på huet i ustoppelig begeistring. Hvis de ikke har stjålet dette
riffet fra noen bør de ta patent på det.
Flere låter kan jo nevnes, jeg tar med en til i denne omgang, en som
skiller seg veldig ut, den progrock-inspirerte "Voodoo queen"; et utrolig
sugende orgelriff rir gjennom låta og du blir stående å vugge frem og
tilbake i rein vellyst. Dette er musikk til å bli kåt, vill og gal av.
Party party party!
Jeg trodde ikke da jeg fikk dette albumet i fjor høst at det skulle bli
slikt et killeralbum etter 78 gjennomhøringer. Neida, men det har det
blitt. Kanskje hører du på en skive med fantasibandet mitt Sitting Bull &
His Smoking Dynamites nå, hvem vet. Gjør det du, så setter jeg på "Rescued
by rock 'n roll" for 79. gang
Rock Engh Roll 25 januar 2005 |
|
