Rex Rudi
Backbeat & begjær
Norsk Rock
Cd -
2005
 |
Rex Rudi:
Julius Lind, kontrabass, kor
-
Thomas Støyva, trommer, perkusjon, kor
-
Tomas Drefvelin, alias Rudi, gitar, vokal, banjo, el-piano
-
Johan W. Klüwer, munnspill, kor
Genre:
Norsk Rockabilly
Låter: Gjør det hardt
-
Det du vil ha
-
Min drøm
-
Felt
-
Fra og med nå
-
Eksplosjon
-
Rock meg nok
-
Gull & lykke
-
Vakre vampyr
-
Brenn!
-
Tigerinne
-
Ovenpå
-
Hvitt søppel
Mp3:
Det du vil ha
-
Hvitt søppel
I
Rockeweb:
2005
-
Norsk
Webreferanse:
Rex Rudi
     |
Oj! Dette var tøft! Rex Rudi
gir meg hakeslepp før det har gått minuttet og hadde jeg ikke vært så
blakk så ville en kasse pils fått bein å gå på selv om det var en
tirsdagsmorgen, for dette er partymusikk som får deg til ønske at det var
fest døgnet rundt hele uka. Mine venner, Rex Rudi er her, og de gir deg
herlige assosiasjoner til kremartister som Jerry Lee Lewis, The Blasters,
Johnny Burnette, Eddie Cochran, Robert Gordon, Stray Cats, Reverend Horton
Heat, The Clash på deler av "London calling" - og selvsagt kongen sjøl:
Elvis Presley!
Men mange leer kanskje på lilletåa når de får greie på at Rex Rudi først
og fremst er et møkkete, grisetøft rock 'n' roll band med base på
Grünerløkka Lufthavn og ikke en tegneserie - men de er det også da, en
tegneserie altså. De er muligens en skvett lei av å forklare at
rockebandet kom før tegneserieheltene, og også muligens en dråpe lei av å
forklare at tegneserien om Rex Rudi kom før det faste innslaget om Rex
Rudi i tegneserien Nemi. Nok om tegneserier.
"Backbeat & begjær" er bandets tredje utgivelse, og denne gang hadde de
bestemt seg for å ha full kunstnerisk kontroll over skiva, så de har gitt
den ut på egen label, Norsk Rock. Innspilling, mix og produksjon er gjort
av Thomas Sørlie i Subchannel Studio. Plata er spilt inn live i studio og
det du hører på plata er stort sett det du blir servert live fra en scene.
I den forbindelse passer det å slenge ved at bandet er blitt plukka ut til
Norwegian Underwood i sommer, noe som bekrefter min skråsikre påstand om
at dette bandet er noe av det beste vi har i dette landet, uansett genre.
Besetningen er klassisk: Julius Lind på kontrabass er et fyrtårn når det
gjelder å få frem rå, ekte, vital rockabilly-feeling, Johan W. Kluwer får
frem et herlig bluesskyv med sitt feite munnspill, batterist Thomas Støyva
aktiviserer muskler du ikke visste du hadde, men som sanger og gitarist
står og faller mye på Rudi, eller Tomas Drefvelin som han egentlig heter.
Når så Rudi fremstår som en vokal reinkarnasjon av Jerry Lee Lewis og
spiller på vintagegitaren som Link Wray i et opprocka humør så har
det som kunne blitt et omfattende svakt ledd i gruppa heller blitt en stor
styrke. Rudis vokal er perfekt mikset inn i lydbildet og han strør rundt
seg med sjelfulle soloer og riff man kan høre i postpunk, psychobilly,
blues og jazz.
Jeg kommer ikke til å bremse utblåsningen av superlativer når jeg nå skal
fortsette å skrive om denne skiva, for denne skiva gir meg alt jeg kan
ønske av en rockeplate. Lydbildet og spelling er vel nevnt behørig nå, men
bandet har også montert sammen 13 låter som alle som en er glitrende, og
Rudi synger bandets heftige tekster på norsk! Det finnes ikke noe på denne
skiva som ikke gir meg gåsehud på ryggen i reell gledesrus.
"Gjør det hardt" åpner opp skattekista med et brak.
- Hun kommer ut av arsenalet med sitt aller beste skjold/for hun ser at
denne dagen er som skapt for litt primitiv vold/men før du får bruke
sverdet må stålet få herde/gjør det hardt/gjør det hardt -
Det meste handler om sex og kjærlighet, og uansett om det er brukt ord
som skreddersydde drømmer, eksplosjon, sprengstoff, slagmark, rovdyr eller
sikkel så har det med forholdet mellom ei malende tigerinne på den ene
siden og en ekstremt kjønnsmoden uslepen gnistrende diamant på andre
siden. Når det norske språket blir brukt av noen som begriper hvordan det
er skrudd sammen så er kombinasjonen norsk og rock uslåelig.
Hvis jeg skal driste meg til å plukke ut noen favorittlåter så må det vel
bli følgende tre dampende herligheter: "Ovenpå", "Eksplosjon" og den
jazzinfiserte og überlekre "Tigerinne". I morra kan jeg ha tre andre
favoritter. Rex Rudi har her laget et album som vil bli stående som en
bautastein i norsk rock i tiår fremover - tidløs moro!
Rock Engh Roll 5
mai 2005 |
|