Racer Age
Into the Racer Age
Racer Age Music
Ep - 2004
 |
Racer Age:
Bandet har base i
Lørenskog og ble startet i 2002 som en videreføring av prosjektet
Hippotrip. Personell: Blizzter, vokal, gitar
-
Eddie Christ, bass, kor
-
George Slumber, gitar, kor
-
Slügger, trommer
Genre: Hardrock
-
Stonerrock
-
Post Grunge
Låter: Old
-
The Seer's tale (Come fame)
-
A scientific fuct
-
The day i died
-
Blues inc.
-
Burning all the way
Favorittlåter: The Day i died
-
Blues Inc.
I Rockeweb:
Ep-lista 2004
-
Ep-lista 2003
Webreferanser:
Racer Age
-
Panser Studio
 |
Fjorårets debut-ep fra denne kvartetten har blitt laserbehandlet et
tresifra antall ganger i hjemmet mitt siste året. Til å være noen
sylferskinger er det de presterte i fjor virkelig noe å være stolt av, noe
de kan ta med til mor og far og henrykt be de henge på veggen i glass og
ramme. Nå er de sannelig her igjen, og inviterer oss" Into the Racer Age".
Denne gang gir de oss dobbelt så mye å tygge på, men holder seg fremdeles
godt innenfor ep-formatet. De har klart seg gjennom den første perioden
uten å bli uvenner og stiller med samme laget som i fjor, de skriver
låtene sammen, og det virker som Slumber har prøvd seg som tekstforfatter
på et par låter denne gang også.
Mens den første var overveldende i forhold til friske riff, ungdommelig
entusiasme, glød og spilleglede med åpenbare referansepunkter tilbake til
flere klassiske hardrockband, så er denne nye ep-en et skritt i retning av
å finne seg sjøl og sin egen unike plassering på rocketreet. Likheten med
gamle storheter er på veg til å bli visket vekk og tilbake står et
fortvoksende rocketroll fra Østlandet som ikke bare har blitt tyngre,
flinkere, mer massivt, eksperimentelt og aggressivt, men de har også vokst
flere alen som låtskrivere. Den over 8 minutter lange "The day i died" er
en riffbefengt episk drager som krabber opp fra grungegjørma til
stonerdypet og tilbake igjen et sett med ganger og som gir deg tung rock i
doser du kan bli svimmel av. Dæven, gutter, for en låt!
Avslutningen på "Blues inc." er også fremragende, der de sprøyter på med
temposkifter i en ganske kompleks sak. Det samme med El Caco-lignende
"Burning all the way", og som sine musikkollegaer fra Lillestrøm har de
forstått hvordan et riff kan seigherdes gjennom en overstyrt amp. Så
starter jeg plata nok en gang og bråvåkner opp til tung koring og feite
riff i "Old", og på dette tidspunktet av anmeldelsen kan det være på sin
plass å skryte hemningsløst av sanger Blizzters vokalprestasjoner.
Sologitarist Slumber viser i samme låta at han kan sine saker, med et
soloparti som er både spennende, fresende og oppfinnsomt. Seige "The
Seer's tale (Come fame) er nok den som ligner mest på debut-ep-en, og
plutselig viser de tendenser til funky spilling. Artig. Da gjenstår å
nevne en låt, nemlig "A scientific fuct", som har den samme deilige,
rabiate, voldsomme rytmen som de andre låtene, og som de andre, har den
egenskapen at jo høyere du spiller det, jo vanskeligere blir det å sette
på en annen skive.
"Into the Racer Age" bør ikke forbigåes i stillhet, hører du! |
Racer Age
Racer Age
Racer Age Music
Ep
- 2003
|
|
Racer Age fra Oslo-området er ute med sin første ep spilt
inn i Panser studio og skal ha sin første ordentlige gig nå 16 august.
Hele bandet har laget musikken på denne 3-spors-plata selv, mens
vokalist og gitarist Blizzter har skrevet tekstene. De andre i bandet
er: Eddie Christ på bass, George Slumber på sologitar og Slügger på
trommer. Bandet har foreløpig holdt det gående i et drøyt år og gutta er
særdeles unge og lovende. Hvis debutalbumet holder like høy kvalitet som
denne ep-en bør det være fort gjort å sette frem kake og brus til gutta.
Kvartetten spiller en type rock som tydeligvis er i vinden om dagen, i
alle fall i Norge. Det er snakk om robust, riffbasert, melodiøs tungrock
som tidsmessig kan plasseres til tidlig 70-tall, ved band som Led
Zeppelin, Deep Purple, Free, Cream, Bad Company, Aerosmith og Black sabbath.
Bandet oppgir da også flere av disse som inspirasjonskilder på sin
webside, hvor du også kan laste ned låtene og bestille skiva. Bandet
oppgir også grunge og band som Alice In Chains som en inspirasjonskilde.
Imidlertid er det ett spesielt band jeg synes de ligner mest på av alle,
som jeg ikke er sikker på om bandet har hørt selv, nemlig grungebandet
The Screaming Trees, med Mark Lanegan som vokalist.
Stilen til Racer Age er altså en blanding mellom 70-talls hardrock og
tidlig grunge, og det er tøft nok for meg. Spesielt når alle tre låtene
på ep-en holder mål. Det vil forundre meg mye om ikke bandet får en hit
med "Wake up, people". Den har et megafett refreng og det rocker hardt
for seg. "Time to dive" viser hvilken strøken gitarist de har i George
Slumber, og låta er oppbygd svært så komplisert til ferskinger å være.
Her er det overganger, koring, soloer og bassing som veteraner i faget
ville vært stolte av. Det er vel bare åpningssporet jeg ikke har nevnt
nå, den grandiose "Poor little bastard". Jeg mener i fullt alvor at hvis
den låta hadde blitt plassert på Alice In Chains-albumet "Dirt" hadde
ingen reagert. "Dirt" er en av mine favorittalbum.
Jepp, dette var svinaktig bra gutter. Trøkk på!
Rock Engh Roll 26 juni 2004 |
|
