Powertrion Logical fra Bergen er ute med sitt andre album, titulert "Kevin Keegan" etter en sikkert kjent fotballstjerne. Bergen har siden slutten av 90-tallet vært i søkelyset for å ha fostret en rekke kritikerroste pop-band og artister; Poor Rich Ones, Sister Sonny, Sondre Lerche og Kings of Convenience, for å nevne noen. Men i motsetning til den fordummende sutrepopen til sistnevnte band, lager Logikal uslipt og røff power-pop. I denne sjangeren er jo den gode og fengende låta alfaomega. Fra 70-tallet husker vi jo Big Star med sine uimotståelige melodilinjer. Men allikevel kan jo ikke Big Star beskrives som tidenes mest nyskapende pop-gruppe akkurat. Så klarer Logikal, fra regnets mekka, å komme opp med like gode låter og heftige riff? Både ja og nei: På Logikal finner vi et knippe flotte og realiserte popsanger, som popkidsen nok vil like. Men om plata har sine høydare, så er ikke hele platen like spennende. Det hele startes med "Epitome", som nok er den låten som fungerer best, og er en utmerket albumåpner. Albumet når så sitt bunnivå med den søtladne lettvekteren "Soft in a second" etterfulgt av den nokså uinteressante og kjedelige "Unitary tendencies". "Make it snappy", "Bittersweetmints", "Justice & Business" reiser kjerringa igjen, på sistnevnte høres bandet mistenksomt likt XTC. Låtene "Better" og "Girl Next door" er heller ikke uefne. Men kvaliteten er nok en gang sviktende med "Water terror" som ikke har noe ved seg. Ballet avsluttes av den überfølsomme og for sentimentale Lassoo. Ikke grin av den, er du snill...
Når det gjelder lydbildet, er dette kanskje litt for tidsriktig og for tilstrebet tidløst. Ikke noe nytt det, i en tid hvor enhver mainstream popgruppe prøver å høres alternativ ut. Knut Aafløys vokal er også noe karakterløs og uinteressant. Dette i tillegg til at låtmaterialet er noe ujevnt, gjør at plata ikke når helt til topps i pop-klassen. Det som alltid vil skille mestrene fra håndverkerne, er at mestrene er unike. I den henseende kommer Logikal til kort. Men en smått talentfull gjeng dette bandet, og plata deres er tross alt bedre enn ganske mye som utgis i dagens bedritne musikkvirkelighet.