"Afterlife" er den femte demoen siden mars 2001 fra heavy metal-bandet Lizard Eye, som kommer fra Uppsala i Sverige. Bandet var opprinnelig soloprosjektet til Lasse Gudmundsson - også kalt Lasse Gudmundsson Band, eller LGB, men etterhvert ble det formet om til Lizard Eye, et ganske tøft navn forøvrig. Plateomslaget er også ganske tøft, og man skjønner vel at det dreier seg om metal med en gang man ser det, typisk nok også veldig påvirket av gotikken.

Dette bandet er på utkikk etter spillejobber og et plateselskap som vil hjelpe dem inn i varmen. Jeg aner virkelig ikke om metal er like populært hos søta bror som i Norge, jeg har heller ikke hørt de forrige demoene, men "Afterlife" burde da virkelig være bra nok til å få en kontrakt. Kanskje de burde prøve seg hos et norsk selskap. Lizard Eye spiller klassisk heavy metal som virker veldig influert av britiske Iron Maiden og tyske Accept. Liker du de er det i alle fall gode muligheter for at du liker Lizard Eye.

Låtene "My darkness", "Garden of hope", "Fools trying to fool" og åpningssporet "Under the holy cross" skiller seg ut positivt. De har alle sterke gitarriff som tøffer avgårde i typisk heavy metal- leie, med en tøff vokalist i Gudmundsson som pøser på med vibratostemme eller skrikestemme, og de har skikkelig lange deilige sylskarpe gitarsoloer servert av Saari. I "My darkness" følger de opp det gotiske de antyder i plateomslaget, og låta er etter flere gjennomlyttinger den som markerer seg sterkest. Ligner endel på flere norske gothmetal band akkurat den låta.

Svakheten med demoen er at den første halvdelen er ganske solid, mens den andre halvparten er heller anonym, og anonym metal kan være temmelig slitsomt å høre på. Det er ikke det at de spiller noe dårligere - det er tøff synging og flotte soloer og alt det der, men komposisjonene mangler en melodisk nerve man kan gripe tak i. Alle låtene er forøvrig skrevet av radarparet PM Saari og Gudmundsson, som også har arrangert låtene. Skiva er miksa av Saari og spilt inn i BeyondDimensionsStudio i Uppsala og Stockholm.

Ellers så må jeg nok innrømme at den type metal Lizard Eye spiller ikke er helt min greie, og jeg merker at jeg savner litt mer tyngde og skyv, men det kommer nok av at dette er en demo med dårligere lydkvalitet enn ordinære skiver. Jenta og de tre karene i bandet har i alle fall selvtillit i bøtter og spann hvis man skal dømme etter den lett skrytende presentasjonen bandet gir av seg selv på det halve arket de sender ut til musikksiter. Tror dette bandet kan hevde seg internasjonalt hvis de får napp hos et plateselskap.

Rock Engh Roll 26 mars 2004