Duoen Edvard Bredok og Pål Henrik Lillevold reiste sommeren 2003 ut i skauen utenfor Oslo, til en liten sommerhytte, og med seg hadde de noen historier om spesielle kvinner, kjærlighet og forfall, noen melodistubber, og et lite portabelt lydstudio. De badet i en liten kulp mens solen steikte, kuer og sauer lagde høyverdig musikk noen meter unna, og skissene de hadde på forhånd ble til låter som de kunne ta med til byen igjen for miksing hos Coda Productions, mastering hos Strype Audio, og utgivelse på fenomenale Osito Records. Så levde de lykkelig alle sine dager.

Slik kunne det vært, og kanskje blir det slik, men sannsynligvis vil ikke La Mascara Snake bli rike på kroner av "La Mascara Snake goes fishing". Det er mer sannsynlig at de ble lykkelige og rike på andre verdier enn penger etter en sommer i skauen utenfor Oslo.
La Mascara Snake er et typisk Osito Records-band ved at det er veldig eksperimentelt, men samtidig ligger det stort sett innenfor genren pop. Duoen kan i gitte stunder kalles både ambientpop, drømmepop, synthpop og kabaretpop, og en grei genreplassering kan være kunstpop. Endel av det er også instrumentalt, og den biten trekker ned for det er rett og slett for anonymt.

Det som reiser kjerringa her er de låtene hvor de har laget en god og fengende melodi og  supplert med innleid vokal, sax eller fløyte. Da kan de minne om geniale Cocteau Twins og musikken er både spennende og behagelig. Platas klassikeremne er derfor den siste låta på cd-en, den utrolig smakfulle "I found someone". Alexandra Bråten er med og korer vakkert, og en referanse kan være siste del av Grandaddy's lange "He's simple, he's dumb, he's the pilot". Det er drømmemusikk av beste merke.

Singelvalget, "Let's dance", er en veldig 80-talls synth/disco-aktig poplåt som er morsom når Polly Wu er med på vokal, men den låta blir dessverre som flere av de andre på skiva, litt for stillestående og blodfattig. De har ikke helt klart å få frem den gode sommerstemninga de selv fant ved sommerhytta, men plata kan nok være spennende for mange som liker litt arty pop. Men "I found someone" spiller jeg til gullmedalje, og plateomslaget er som i god Osito tradisjon - kunstnerisk.

Rock Engh Roll 25 mars 2005