Romjulsrock har lange tradisjoner på Rjukan, dette var 4. året Rjukan Rockforum inviterte til rockparty i romjula, og som vanlig var Rjukans kulturstorstue, Rjukanhuset, senter for julemoroa. Romjulsrocken har knapt hatt under 200 besøkende tidligere år, men i år var det noe færre besøkende, sannsynligvis på grunn av at jula var på helgedager slik at folk måtte på jobb på mandag 3. juledag, men også fordi programmet i år nok var smalere enn vanlig. Likevel ble det rock i bøtter og spann fra to svært forskjellige, men dog spennende band.

The Mormones var vel supportbandet, men mange var kommet for å se nettopp de. Bandet som består av kun to personer, hvorav den ene hamrer løs på et stakkars minimalistisk trommesett og korer, og den andre spiller fuzzbass og synger (les vræler), fikk Rjukanfolk til å gå av skaftet med sin ekstremt humoristiske og pønkpregede garasjerock på Rjukan Rockfestival i 2003. Nå er de snart ute med sitt andre album, men neimen om det var lett å høre om de spilte noe fra den skiva, men det gjorde de helt sikkert. Settet til gjengen ble dessverre noe kortere enn vanlig fordi begge gutta, Simen og Morten Mormone, var svært syke og hadde det ikke godt mens det sto på. At gutta likevel stilte viser hvilket rockehjerte som pumper garasjeblod rundt i årene deres. Jeg kjente igjen noen av låtene fra det første albumet deres, men det er ikke så viktig åssen låter de spilte egentlig, for det er lydbildet og oppvisningen gutta gir oss, og spesielt det makeløse samspillet mellom de to, som er nerven i The Mormones, i noe som definitivt må være noe det mest energikrevende samspillet i rocken ever.

Rjukan Rockforum hadde, klok av skade siden festivalen, flyttet trommesettet foran på scenen, slik at folk kunne ta på basstromma, hvis de hadde lyst til det. Med mindre enn en meter frem til mormoneren bak trommene var det lett for publikum å se at trommestikker ble fliset opp og kastet veggimellom og det er et under at trommene holder gjennom hele konserten. Jeg syntes oppriktig synd på trommestikkeholderen der han hadde vondt for å puste på grunn av sin sykdom og stadig måtte hente seg inn etter et 2-minutters fyrverkeri av en minilåt.

Låtene til Mormones har en tendens til å starte opp, stoppe opp, starte opp igjen, og dundre i gang på hyperhastighet. Årsaken til dette er at bandet må komme inn i det samme tempoet med en gang låten starter og energiutladningen må være 100% fra første sekund, og det hender derfor at en av gutta ikke "treffer" det rette groovet umiddelbart, så da stopper de opp og prøver igjen. Skikkelig kult og morsomt, og The Mormones leverte varene igjen.


Foto Stine Elise Lund, Rjukan

Rjukan Rockforum hadde denne gang hentet inn et hovedband som mange aldri hadde hørt om tidligere. Ikke rart kanskje, for bandet har aldri tidligere spilt i Norge, og består av 3 grekere på bass, keyboards og Gus G på gitar, en Sri Lanka-født sanger med indianske aner - og bosatt i Tyskland, samt Pagan's Mind-trommis Stian Kristoffersen fra Skien. Bandet gir i disse dager ut sitt 3. album og spiller såkalt power metal.

Bandet dro gjennom mange av låtene på det nye albumet "Forged by fire", forøvrig det eneste albumet sangeren Chity Somapala er med på, og de som kjenner platene til bandet godt hørte at de dro gjennom sine mest kjente låter i starten. De første låtene samt en vidunderlig akustisk oppvisning av Gus G og Somapala seinere i konserten var det undertegnede beit seg tak i av låter, men det som først og fremst gjør Firewind til et høyaktuelt band for fremtiden er medlemmenes musikalske dyktighet snarere enn deres evne til å skrive låter som sitter til evig tid: Trommis Kristoffersen stilte med det samme megatrommesettet han hadde med da Pagan's Mind var headliner under Romjulsrocken i fjor, og han bekreftet at han er en av landets beste trommiser; Gus G hadde noen gitarsoloer som fikk rockeglade til å miste pusten foran scenen, folk som kunne spille gitar i salen lurte fælt på hvordan han klarte å få fingrene så fort fra punkt A til B; og vokalist Somapala har en stemme som kan gi bandet den hiten som mange metalband trenger for å få heist flagget til topps, og er de heldige får de en hit med en av låtene på "Forged by fire".


Foto Stine Elise Lund, Rjukan

Det ble en grei gjennomføring fra et band som ikke får spilt så altfor ofte sammen på grunn av at de bor spredt utover Europa. Bandet er forøvrig i vinden om dagen og antall spillejobber tar nok av parallelt med eventuell suksess med distribusjon av nytt album, men den fargerike gjengen har allerede booket inn en solid jobb i London om ikke lenge, og ryktene vil ha det til at også hovedbandet til Stian, Pagan's Mind, kan forvente et visst trykk fremover, i forbindelse med slipp av ny skive. Veien til Rjukan fra Skien er periodevis elendig, men kort, relativt sett, så vi forventer å se mer fra den blide karen og hans hyggelige agent m/kone i nær fremtid.

Snipp snapp snute så var årets romjulsrock allerede historie og folk tuslet ut i minus 12 blå. Herlig da at musikken og ølet hadde varmet opp folk i noen små timer.

Av Rock Engh Roll