På baksiden av coveret til
denne plata står det "play all tracks at maximum volume". Kjøp den og gjør
det!!
Flaming Lips var ett band som aldri passet inn i noen kategori, og sånne
band er det alltid for få av! Wayne Coyne, Steven, Michael og Ronald lagde
på denne plata musikk hinsides enhver rubrisering, men samtidig åpen nok
til at alle genuint interesserte lyttere ville frydes over resultatet.
Åpningas lo-fi-flotte "Turn it on" appellerte til alle slackere, og
fortsettelsen "Pilot" fikk alle noise/lo-fi folk i kne. Flaming Lips ga
aldri ved dørene, men regisserte musikk etter innfallsmetoden.
På denne plata varierte de mellom forsøksvis innsmigrende "pop" og noe mer
eksperimentell musikk. Resultatet er en fryd!!
I den grad Flaming Lips hadde en hit finner vi den på låt nummer fire "She
don't use jelly". En melodisk lekkerbisken ikledd en mer enn bisarr tekst.
Altså Flaming Lips i ett nøtteskall. Det umiddelbare parret med det vridde
uforståelige. Leter man etter musikalske åndsfrender er nok
Texas-kollektivet Butthole Surfers det mest nærliggende.
Egentlig er denne plata umulig å anmelde, da det skjer ting her som er
totalt unikt for dette bandet. Er du på utkikk etter en lytteropplevelse
som vil gi varige men, ikke let mer Her er den!
Bjarne Johansen 29
januar 2006 |
