|
Escapetor er et nytt bekjentskap for meg,
men bandet er langt fra nykomlinger i gamet: Moments er faktisk deres
femte skive, spilt inn i Escapetors eget studio, Valhalla. Sammen
spiller de fire en slags tung og suggererende rock, helt på grensen til
metal.
Tunge gitarriff (tenk Metallica's Kill Em'
All), og en Bruce Dickinson inspirert vokal legger grunn for Escapetors
tunge, men tighte sound. Her er det MYE lyd, men alt er satt samme i et
system som gjør at jeg får flashback til den tiden jeg rista på huet til
band som Metallica, Iron Maiden, og Dave Mustaine's Megadeth.
Tradisjonell tungrock med blytunge metallinnslag snakker vi altså om
her.
Moments dras i gang av en slags akustisk
intro som bygger opp mot et knalltøft og tungt riff som sparker i gang
en av platas aller beste låter, Spread The news. Utrolig virkningsfullt
og stemningssettende. Videre får vi servert låter i noenlunde samme
format, kun avbrutt av en ballade i nest siste låt (Remain The Same) og
den artige sistelåta Crow Song hvor gutta stemmer i (på norsk – platas
eneste norskspråklige tekst) med heftig ”Hei fara-farallera” koring.
Glimrende!
Det jeg ofte blir litt skuffa over ved
slike tungrocksutgivelser er at mange av dem har en lei tendens til å
kjøre seg fast i ett spor, for dermed aldri å bli spesielt spennende
eller interessante. Dette skjer heldigvis aldri på Moments. Faktisk
synes jeg låtmaterialet deres er imponerende bra, og jeg liker de tunge
riffene som krydrer hver enkelt sang. Vokalarbeidet er det heller
ingenting å utsette på, selv om Dickinson-påvirkningen ligger tykt
utenpå. Lit variasjon i soundet deres, og den herlige avslutningslåta er
to av de tinga jeg synes hever Moments til en over gjennomsnittlig
interessant tungrocksskive.
Det hele er over i løpet av snaue 27
minutter. Bandet har bare gjort plass til 8 spor, men det gjør
ingenting. Det gjør heller sitt til at lytteren aldri kjeder seg, noe
mange andre band ikke kan skryte på seg.
Alt
i alt er Moments en velblåst og forholdsvis underholdende sak, og
Escapetor fremstår i mine øyne som et band med stort potensial innenfor
sin sjanger.
Rune Riff 6 juni 2005 |
