Hvorfor er det sånn at enkelte plate anmeldere mener at et hvert nytt band som gir ut et album absolutt må ha et eget sound som gjør at de skiller seg ut? Må alle nye band på død og liv finne opp sin egen sjanger, holder det ikke at de skriver dritbra låter og at de framfører dem på en fantastisk måte med autoritet og forståelse for musikken?

Her er min mening, El Cuero har et sound, de spiller countryrock, og de gjør det jævlig bra! Det er jo slettes ikke alle som kan skryte av det, så det bør jo strengt tatt holde i massevis.

El Cuero er fra Oslo/Kristiansund, de startet opp for fullt i 2005 og består av de to brødrene Brynjar (Gitar, vokal, piano & munnspill) og Håvard Takle Ohr (Trommer), Tommy Reite (Bass) og Øyvind Blomstrøm (Rytme gitar, pedal steel, orgel og piano).

Når de skulle begynne spille inn albumet så insisterte de på å spille den inn live i studio, dette var for øvrig noe produceren sterkt fra rådet, men bandet klarte til slutt å presse gjennom viljen sin. Resultatet er et rocka og sårt lydbilde som er milevis unna all glatt og kjedelig Nashville country, noe de skal være veldig fornøyd med, for dette høres akkurat så ekte ut som denne type musikk skal gjøre.

Her får vi servert 10 låter som hører hjemme i samme landskap som Neil Young & Crazy Horse, Uncle Tupelo og tidvis også norske Hellbillies. Det er da spesielt vokalen som på noen av låtene kan minne om Hellbillies, gitaren på sin side er som fostret opp av Neil Young selv. Gjennom hele platen, og spesielt den 12 minutt lange ”Did I know you”, får vi servert instrumental partier med gitar soloer som far selv ville vært stolt av. Andre låter som burde nevnes er den rocka ”Hate will get us nowhere” og den flotte forføreriske ”I hate myself (for loving you)”. Sistnevnte kan du se video av på www.el-cuero.com, ellers er bandet også å finne på Myspace hvor du kan høre noen av låtene fra albumet.

Det er altså ikke mye negativt å si om dette albumet, men hvis jeg skal være pirkete så må det være at den foreløpig ikke er kommet ut på vinyl. Det er egentlig bare å ta av seg hatten for El Cuero som har laget et så proft, stilrent og flott debut album, om den fortjener et klassiker stempel er litt tidlig å si, det må nesten bare tiden vise.

Espen Fredriksen 25 september 2007