"Solid rest" er den etterlengtede oppfølgeren til den allerede klassikerebefengte debutskiva "Viva" fra 2001. El Caco fra Lillestrøm er bare en trio, men lyden de produserer er så massiv at de i praksis høres ut som en busslast med orkaner som treffer deg i front og blir liggende å rumle på fullt trøkk et sted i mageregionen. Jeg møtte lydveggen til hardtarbeidende El Caco første gang på Rjukan Rockfestival 2001, "Viva" er forlengst spilt høl i, jeg har sett hvordan bandet har vokst seg store i Europa i løpet av et par korte år - nå er jeg mentalt klar til å motta "Solid rest".

Den nye skiva er - ikke overraskende - mer av det samme. Vi snakker om stonerrock, med klare referanser til flere av kongene innen metal, som Black Sabbath, White Zombie, Blue Öyster Cult, Monster Magnet, Kyuss, Fu Manchu og Soundgarden. I mengden av solide metalband har El Caco likevel klart å utvikle et originalt sound, basert på tunge titanbelagte Sabbath-riff, gode dynamiske melodier, og et hamrende kompakt driv. Det er en makeløs vitalitet og et enormt spillesug i dette bandet, man kan bare lure på hvor de får energien fra. Og selvsagt er det ingen ulempe at skiva er gitt ut på vinyl, en sinnsykt herlig überfet dobbel 10tommer. Her det bare å nyte!

"Solid rest" - med det utrolig coole coveret (omslaget over er cd-coveret) - har blitt en verdig oppfølger til "Viva". Den har mange magiske øyeblikk, den er jevnere enn forgjengeren, med "Marionette", "The small hours", "Please be sad", "Mrs. Coma", "A nice day" og "No regrets" som de hårfint beste. Over disse troner massive "Blind no more". Spill den så høyt anlegget ditt tåler, og føl hvordan rockvibrasjonene fester seg i restene av navlestrengen. Låta er en bekreftelse på at tungrocken lever i beste velgående - den er seig, voldsom, melodiøs og resolutt - den kunne vært alle stonerlåters kjødelige opphav.

Rock Engh Roll 31 desember 2005