Mark Eitzel
The Invisible man
Matador Records
Cd
-
2001
Rock Engh Roll 30 desember
2005 |
Anmeldelse:
Mark Eitzel er lysfontenen i
San Francisco-bandet American Music Club (AMC). Han skriver de fleste
låtene, synger, og spiller på en rekke instrumenter. Bandet har gitt ut en
håndfull suverene album, som "California" (1988), liveskiva "United
Kingdom (1990), "Everclear" (1991) og "Mercury" (1993). Bandet ble
offisielt oppløst i 1995, året etter at de ga ut det man trodde skulle bli
deres svanesang, fine "San Fransisco", som er anmeldt tidligere i
Rockeweb. I snaue ti år har Eitzel jobbet med sin solokarriere, før AMC
plutselig ga ut et reunionalbum i oktober 2004.
Siden det var Eitzel som skrev de fineste låtene til AMC, men uten å få
noen særlig kommersiell suksess, var man rimelig sikker på at han i alle
fall ville klare det ved hjelp av en av sine soloplater, som ofte var
tettpakket med kanonlåter. Det hadde kanskje gått slik også, hvis ikke
Eitzel hadde gått enda lengre inn i seg selv og svøpt sine låter inn i et
litt dystert og sært lydbilde, som i tillegg krevde mye lytting hvis man
skulle smyge seg helt inn under huden på låtene. Kanskje er tittelen på
denne plata, "The Invisible man", Eitzels måte å utrykke sin frustrasjon
over at altfor få "ser" han.
"The Invisible man" er ingen munter plate, og tekstene er både dype og
snåle, men låtene er av sedvanlig Eitzel-kvalitet. Jeg veit ikke hvorfor
AMC valgte å si stopp midt på 90-tallet, men det kan jo hende Eitzel ville
prøve ny ting med helt nye folk. Han har denne gang
eksperimentert iherdig med alle slags typer instrumenter og lydlandskaper,
fra bass-klarinet via wurlitzer-piano til reinspikka teknoinnslag. Han klarer på
utmerket vis å flette sammen alt til en blomstrende oase av godlyd.
Etter tolv relativt langsomme saker kommer det optimistiske countryinnslaget
"Proclaim your joy". Vi kan skåle over at den gir en endelig bekreftelse
på at Mark Eitzel er en artist som befinner seg helt utenfor
vanlige normer. |
