Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Derringer
Three pieces
Sounderground Studio
Singel - 2006




Rock Engh Roll 11 november 2006		 Derringer: Ole Richard Stokke, vokal - Torgeir W. Engen, gitar - Thor Sigurd Thorsen, gitar - Arne Harald Foss, trommer + gjestemusikere
Genre: Norsk Alternativ Poprock - Americana
I Rockeweb: Ep-lista 2006
Webreferanse: Derringer

Anmeldelse: Jeg vil holde en omtale for de tykke og de smale. Nei, det vil jeg ikke, men jeg vil holde en omtale for Derringer, som er ute med ny singel. Den heter "Three pieces", men det er bare to låter på den.

Det er fremdeles Ole-Richard Stokke som er den åndelige og kreative kraften i bandet. Han skriver tekster alene, men får litt hjelp av resten av bandet til å komponere låter. På singelen står det oppført 4 personer, men på bildet som popper opp på websida deres er det 5 personer. Det er litt mystisk. Men ikke mer mystisk enn at de sannsynligvis har hyra inn en ny bassist i det siste, som heter Ruben Larssen (med to s-er ja). Ellers er det stort sett orden i rekkene fra forrige møte med bandet - og Derringer er fremdeles et møkk stilig navn på et band da.

Men ting har skjedd. Jeg kjente jo til Stokke da han var med i The Schmucks. De spilte melodisk punkrock. På den forrige promoen spilte de alternativ countryrock, eller fjellrock som jeg kalte det, og tankene sveiva borti 16 Horsepower, Uncle Tupelo og sånne ting. Men ting har altså skjedd. Nå ligner de ikke lenger på 16 Horsepower, men på et annet grandiost amerikansk ensemble, nemlig Grant Lee Buffalo. Da snakker vi ikke lenger om fjellrock, men om widescrene alternativ poprock.

Hvorfor ting blir som det blir i Derringer har jo ikke jeg den komplette oversikt over. Jeg bare lytter, og skriver noen ord om det jeg hører. Jeg skal ikke gjøre samme feilen som sist, da jeg roste promoen deres opp i skyene bare for å oppdage etter en tid at det hele var litt mer ordinært. Ordinært, men ikke dårlig, for Stokke og co. har noe ved seg som jeg festa meg med, allerede da, og jeg ble imponert over saker og ting. Kanskje det har noe med at 16 Horsepower er ett av mine favorittband. Eller kanskje ikke. Hvem vet?

Det som i alle fall er helt sikkert er at uansett hva slags musikkdrakt de har valgt å dresse seg opp i så må låtene være bra for at det skal bli noe moro. Fordelen med en singel er jo at man bare behøver å lage to låter som er bra, og det har Stokke og co. klart med bravur synes jeg. Den første låta, "Three pieces", hadde nok ikke fått plass på de to første Grant Lee Buffalo-platene, men ville nok matchet låtmateriale på de neste skivene.

Den andre låta derimot er ganske snerten og superlekker. De har dratt inn litt kul koring, og, ikke minst, et orgel som smører sentralnervesystemet. Dessuten får vi servert gitarspill som varmer en fysen kropp. Dessuten må jeg innrømme at det fremdeles ligner litt på horribelt supre 16 Horsepower. Så Derringer er altså litt Grant Lee Buffalo og litt 16 Horsepower. Tøft!

Dette må da til og med journalistene i Akersgata like! Kan Madrugada kan Derringer!
Derringer
Derringer
Sounderground Studio
Promo - 2001

 Kjøp



Rock Engh Roll 25 oktober 2005		 Derringer: Ole Richard Stokke, vokal, gitar - Torgeir Engen, gitar - Tor Haveland, bass - Arne Harald Foss, trommer + gjest Ståle Gilberg på gitar, lap steel og ebow.
 Genre: Norsk Alternativ Countryrock - Fjellrock
 I Rockeweb: Ep-lista 2005 - The Schmucks

Anmeldelse: Derringer er "The best little shooting iron to ride out of Texas", det er etternavnet til en institusjon i amerikansk rock hvis fornavn er Rick, og det er et nytt norsk band som i disse dager gir ut sin første promo, innspilt i Sounderground Studio i Oslo sentrum.

Selv om det kanskje er litt søkt så velger jeg å tenke på Derringer som et lokalt band. Årsaken er nemlig at sanger, tekstforfatter og låtskriver Ole-Richard Stokke tidligere har spilt bass i ca. 7 måneder i Miland-bandet The Schmucks. Miland ligger omtrent 10 minutter østover fra Rjukan sentrum hvis du kjører i 80 km/t. Jeg bor på Rjukan. The Schmucks gjorde furore med sitt debutalbum i 2003, de fikk blant annet full pott av Panoramas anmelder, og leverte med sitt "Hard as a rock" et punkete, melodisk og eksplosivt album struttende av ungdommelig overskuddskraft.

Ole-Richard Stokke, som opprinnelig kommer fra Møre, har spilt bass siden han var 11, og har spilt bass i snart 20 år. I Derringer har han likevel overlatt bassgitaren til Tor Haveland, og prøver seg som vokalist, et trekk som absolutt ikke bør være en hemsko for bandets videre utvikling, for han har en glimrende raspende og jordnær countryrock-stemme. Jepp, du leste riktig, Stokke og co. spiller ikke sånn musikk The Schmucks gjorde, og fremdeles gjør, håper jeg. Neida, Derringer spiller alternativ countryrock, og klare referanser er først og fremst et av Stokkes favorittband, 16 Horsepower, men også andre band innen genren, gamle som nye, som Whiskeytown, Son Volt, The Bottle Rockets, Uncle Tupelo, Jason & The Scorchers, Jayhawks, The Long Ryders og den alternative countryrockens far, Gram Parsons.

Promoen inneholder 5 låter som alle har sin egen kjemi og de bør alle ha potensial i seg til å nedkjempe musikkskribenters hang til å finne noe å utsette på en plate. Jeg har spilt promoen utallige ganger og blir mer og mer imponert, jeg tør ikke tenke på hva disse gutta hadde fått til med en solid platekontrakt i hendene og massiv markedsføring. Foreløpig har de levert ut 80 promoeksemplarer til diverse nettsider og blekker, men de er på gang så det suser, de er anbefalt som Ukas Urørt i NRK.

Låta "Long road home" starter opp promoen forsiktig med flott akustisk gitarspill før Stokke viser seg frem som en sann lyriker med en sensitiv og markant stemme. Så trommer lokomotivet inn på stasjonen med litt kledelig fuzzgitar og ditto hudløst komp. Dette kunne blitt en radiofavoritt "over there" hvis den var skrevet av en viss Ryan Adams. Så kommer inspirasjonen fra 16 Horsepower til syne i de to neste låtene, begge solide saker med masse nerve og vevd av folk med sjel i et slitesterkt materiale.

Nest siste låta, Who will be there" skiller seg ut fra resten ved at den er langt mer tilgjengelig melodisk, og bandet imponerer her voldsomt i mine øyne ved at de makter å lage slike tilsynelatende enkle tidløse melodier som man går og nynner på i eninga. Dette er en type låt Wilco og Jayhawks er kjente for, og Derringer er helt på høyde med sine forbilder.

Likevel, den fineste låta kommer nok helt til slutt. "All i ask" er en vidunderlig låt. Jeg vet ikke om denne webens lesere har hørt låta "Ten second news" med Son Volt, det er en av de vakreste låtene jeg har hørt, og "All i ask" ligner ikke så rent lite i både oppbygning og feeling, og produsent Ståle Gilberg sin lap steel og ebow lager de varmeste lyder du kan tenke deg.

Derringer er på veg mot elitesjiktet. Jeg synes dette er lovende. Vi bare håpe plata holder seg over tid og at denne omtalen gi dem lyst til å fortsette i samme stil. Håper et eller annet plateselskap gir dem muligheten til å kjøre til elitesjiktet på en europaveg og ikke på sånne veger vi Tinndøler må kjøre på for å komme ut av dalene våre.