The Curves
Everybody seems
to be ready
Aurora Records
Ep
-
2005
Kjøp
Rock Engh Roll 10 august 2005 |
The
Curves:
Kommer fra Oslo. På denne ep-en medvirker i alfabetisk rekkefølge: Anders, bass,vokal
-
Espen, trommer
-
Gisle, gitar, vokal
-
Øyvind, gitar
Genre:
Norsk
Speedpunk
-
Hardcore -
Punkmetal
Låter: Face defeat
-
Espionage
-
Dead end
-
Hate
-
Wasted
I Rockeweb:
Ep-lista 2005
Webreferanser:
The Curves
Anmeldelse:
Plasser debutplata til The
Curves i cd-skuffen, trykk på startknappen og la cd-en rusle på repeat, la
strømmen være avslått på forsterkeren og vri deretter volumknappen så
langt du kan mot høyre. Trekk pusten godt inn i lungene og slipp den sakte
ut, så sakte at det begynner å svimle for deg. Hopp deretter rett opp i
lufta, gjør en Jahn Teigen-splitt, hiv deg halvveis rundt og land med
magen først på bakken, helst i en sølepytt. Sprett fremover og dunk til knappen som får liv i
forsterkeren. Nyt!
Slik kunne kanskje denne rockeoppskriften vært hvis jeg var Arne Brimi som
skulle lage en matrett basert på ingrediensene bass, tromme, gitar og
mikrofonstativ, men jeg er ikke Arne Brimi og The Curves er ikke mat.
Derimot er de et hyperstressa, ballesparkende, høylydt, energisk,
griserått og frenetisk punkrockband fra hovedstaden som har spilt inn sin
første ep i Aurora Records' lokaler i Kongsvinger.
The Curves har valgt å kalle seg The Curves, et bra navn det, også brukt
tidligere av et band som styra rundt på 80-tallet. Oslobaserte The Curves
er langt i fra noe ferskt band, de har holdt det gående i nesten 5 år
allerede, med vekslende besetninger, og "Everybody seems to be ready" er
deres foreløpig første utgivelse. Regner med at de hadde gitt ut ting
tidligere hvis originalbesetningen hadde holdt sammen.
The Curves har som
de fleste band jeg skriver om spilt på en rekke steder og på hjemmesida
deres er det ramset opp en haug. Det er heller ikke overraskende at de
hevder å være et enormt erfarent liveband med solid publikumstekke, noe
jeg tror de er også, skal jeg dømme etter energiutblåsningen på denne
ep-en.
Kvartetten startet opp som et realt punkband, men har utviklet seg i
forskjellige retninger undervegs, til noe de morsomt nok kaller ting som
Pantera-metal, Hellacopterspunk og melankolsk dritt, i tillegg til mer
normale genrebetegnelser som hardcore og speedpunk. I sum høres det ut som
The Curves pr. i dag.
Låtene på denne plata, 5 totalt, er alle temmelig rebelske i sitt utrykk.
Gutta slapper ikke av i et kvart minisekund og det spruter brennende
asfalt til alle kanter. Styrken til bandet er nettopp desperasjonen,
fandenivoldskheten, intensiteten og det halsbrekkende tempoet, låtene i
seg selv kan vel knapt kalles store komposisjoner. Disse gutta spiller med
hjerte plassert i henda og har absolutt noe å melde, derfor kunne de spilt
hva som helst på en selvutslettende måte.
Gjør et eksperiment på Elveblestivalen i Årnes ved Glomma 20 august og be dem spille en låt
skrevet av Alf Prøysen, Alf Cranner, Ivar Simastuen, Benny Borg, Odd
Grythe eller Erik Bye. Jeg er sikker på at de hadde gjort låta til sin
egen og maltraktert den til det ugjenkjennelige mens alle som ser på står
og dunker med huet og tramper med føttene og digger spinnvilt. Sånn er The
Curves.
Dette var ment å være en anbefaling, og plata blir bedre og bedre for hver
gang jeg spiller den så nå må jeg kutte ut mens leken er god slik at jeg
ikke gir dem 5 gitarer prompte. |
