Cosmic Rough Riders
Enjoy the melodic
sunshine
Poptones
Ltd. UK
Cd
-
2000
Rock Engh Roll 16 oktober 2005 |
Cosmic Rough Riders:
Dannet 1998 i Glasgow, Skottland. Medlemmer: Daniel Wylie
-
Stephen Fleming
-
Gary Cuthbert -
Mark Brown
-
James Clifford
Genre:
Skotsk Folkpop
-
Psykedelisk Pop
I Rockeweb:
2000
-
Pop
Webreferanser:
Cosmic Rough Riders
-
Poptones
Anmeldelse:
Noen plater er kanonbra første gang man spiller den og fortsetter å være
kanonbra etter et snes spillinger - og gledelig nok like bra etter at den
har stått urørt i hylla i 5 år. Sånn er "Enjoy the melodic sunshine" med
Glasgow-bandet Cosmic Rough Riders.
Plata er egentlig på kanten til å
være et samlealbum, for den plukker det beste fra Cosmic
Rough Riders' to første album. Historien bak plata er at de ble plukka
opp av labelen Poptones for en "one record deal", og de ønsket å fremstå
fra sin beste side når de først skulle bli presentert for et større
publikum og med et plateselskap som pushet på de riktige salgsknappene. De har
imidlertid lagt til noen nye låter, omplassert alle i forhold til
hverandre, og mikset litt på lyden, så i realiteten er det et nytt
album.
Også Poptones mente at en ny og kraftigere markedsføring ville breake
bandet som fortjent, noe de har tildels lykkes godt med, for denne plata har fått stor
oppmerksomhet i blant annet Mojo og andre utenlandske musikkmagasin, men jeg har knapt sett den anmeldt her hjemme. Synd det, for
det var en av de vakreste platene som kom ut i år 2000.
De høres veldig amerikanske ut, og plata høres ut som en hymne til
amerikansk 60-tallsrock, psykedelisk pop og spesielt folkpop. Inspirasjonskildene er hovedsaklig The Byrds,
The Beach Boys og Simon & Garfunkel. Av nyere band vil man lett trekke
paralleller til Stone Roses. 14 låter er det på
plata og alle er
enten låter man aldri glemmer - som "Revolution", "Sometime" og "Melanie" - eller
låter
som også passer perfekt til peiskos, regnvær, familiemiddager, grilling, klining og
bilkjøring, ja det meste egentlig. Plata slipper ikke taket og du nynner på
den til og med når du hører på andre plater. Det er selvsagt en fordel
å ha litt
kjennskap til platas røtter, men kanskje vil mange søke tilbake etter å
ha hørt denne.
Det dufter Beach Boys av tekstene. Sentimentale svisketekster om
kjærlighet, sorg,
lengsel
og begjær. En søtere plate med positivt fortegn finner du kanskje ikke. Du bør ikke
være redd for at den skal være glatt, soundet er jordnært og duggfriskt og enkelte gitarsoloer
får gåsehuden på
ryggen til å skyte fart, som i vidunderlig flotte "The Rain inside".
Avslutningen på plata er nesten ikke til å holde ut, så vakkert er
det. De korer så pent at man er rimelig sikker på at de har falt i
korgryta som små og aldri kommet helt ut av den.
De siste låtene består forøvrig av utsøkt korsang og en trudelutt av en
akustisk perle så vakker så vakker. Jeg er sikker på at jeg har hørt
låta før, men kan ikke huske hvor - Paul Simon hadde sikkert visst det
(he he). Cosmic Rough Riders er også svindlere med stil. Anbefales like
varmt som en god varm sommer, som musikken er som skapt for. |
