Cinnamoons debutskive er sjokkerende bra. De som liker Grant Lee Buffalo veldig godt, Madrugada, The Doors og Midnight Choir kan i alle fall bare hive seg på nærmeste ville giraff og galoppere ned til nærmeste plateforhandler, for dette er i sannhetens navn majestetisk rock som presenteres av Oslobandet

Vokalist Joachim Åkerstrøm har en dyp, overbevisende og lidenskapelig stemme som smører alle vibrerende nervetråder. Bassist Arnt Olaf Andersen er stødig som Jupiter og Tom Amund Hoff er en kreativ trommeslager bak et fossefall av godlyd. På denne skiva har de også fått hjelp av folk som Petter Svee (The Graves) på gitar og Gaute Tønder (Pilate) på keyboards. Disse er også med og korer, og gjør seg blant annet bemerket på en av albumets beste låter, "Drumhead trial", som foruten å inneholde dommedagskoring og lekker synging, også har et seigt grunnriff som garantert kjører seg fast på baksiden av øretrompetene dine.

Cinnamoon er et genreuavhengig band som etter mange års spilling har utviklet en helt egen rockeoppskrift. Utrolig at dette er deres debutalbum, men hadde den kommet tidligere hadde den kanskje ikke vært like god, så akkurat det er greit nok for meg, og det vitner jo også om en viss selvinnsikt og selvanalysering som flere burde hatt.

Selv om vi snakker om det helt vanlige innen rocken - gitar, bass, trommer og sang - så klarer Cinnamoon å fremstå som noe helt annerledes. Dette skyldes selvsagt de kolossalt flotte melodiene, alle som en, men det er også et veldig variert album. Det varierer nemlig fra det muntre til det dommedagspregede og episke, via pop og lett countryrock til et modent rockutrykk, som i "Distant thunder rolling".

Plata avsluttes med en usannsynlig vakker lekkerbisken; "Roll on" er rett og slett så bra at hårene reiser seg på ryggen og tårene presser på i øyekroken mens man tenker på gamle dager da lokalets peneste dame ba opp til dans og alkoholen la et lett slør over virkelighetens verden.

Rock Engh Roll 14 august 2005