Cerrato: Maria & Luis Cerrato, sang, synth - Stian Sander, gitar - Joakim Andersen, bass - Odd Erling Høgberg, trommer
Genre: Norsk Synthpop - Kunstpop
Låter: Don't hide your face - Clumsy - Little boy - King of the night - Whisper - Stay with me - Close your eyes - Never - Gentle kiss - Ghost
I Rockeweb: 2003 - Norsk
Webreferanse: Osito Records

De som oppdaget Cerrato i forbindelse med utgivelsen av ep-en "Ghost" i 2001 har nok allerede spurta til nærmeste platebar for å få tak i "Me and you", Cerratos debutalbum, utgitt på Osito Records i Oslo. Norsk rock blomstrer om dagen, og det finnes utallige kvalitetsband som kjemper om å bli omtalt i diverse medier. Cerrato har likevel en stor fordel i forhold til de fleste - de ligner nemlig ikke på noe annet her hjemme.

Bandet består av søskenparet Maria & Luis Cerrato (sang og synth), Stian Sander (gitar), Joakim Andersen (bass) og Odd Erling Høgberg (trommer). Denne besetningen gir ikke noe spesielt inntrykk av at lydbildet er ekstraordinært, men det er det til gangs. Vokalen til Maria Cerrato er så vakker og sorgfull at den varmer opp alt i sin umiddelbare nærhet. Hennes praktfulle stemme vever seg rundt i nervetrådene i kroppen din og du føler deg komfortabel og avslappet etter avspilling av skiva. Stemmen minner tidvis om Marianne Faithful, tidvis om Nico. Begge kvinnelige storheter i rockhistorien. Men Marias vokal er mer dynamisk og variert.

Synthen til Luis Cerrato dominerer lydbildet. Mens gitar, bass og trommer ofte fungerer som et stødig og lekkert tilpasset komp, blir synthen brukt til å skape eventyrlige lydlandskaper, som veksler fra pur pop - ikke ulikt tidlig 80-talls synthpop - til eksperimentell rock. Alltid like melankolsk og tidvis sakralt, alltid like melodiøst, vakkert og behagelig - og samtidig høyst særegent. Luis Cerrato synger på noen av låtene her, og utfyller Maria elegant med sin lune stemme. Fra tid til annen skurrer gitaren til Stian Sander iltert, som en Robert Fripp fra 70-tallet, nærmest for å markere at han er med han også.

Det er flere perfekte låter her, og jeg har lyst til å trekke frem de mest spesielle, som Nico-aktige "King of the night", den mesterlige og alternative popballaden "Whisper", godnattvisa "Close your eyes", samt ekstremt delikate "Gentle kiss", som bringer tankene mot 90-talls klasseband som Mazzy Star og The Cowboy Junkies.

Etter de første gjennomspillingene er det stemmen til Maria som huskes best, men som alle gode album kommer detaljene bedre til sin rett etter gjentatte spillinger. Etter at plata har snurra rundt et snes ganger vet man at dette er en norsk klassiker - og jeg vet det i alle fall nå på sommeren i 2005, når jeg sitter her og oppgraderer anmeldelsen.

Rock Engh Roll 12 juli 2005