John Cale
HoboSapiens
EMI
Records
Cd -
2003
Kjøp |
|
Om du ikke visste det før
så er John Cale en av den moderne populærmusikks viktigste arkitekter og
grunnleggere. Det er undertegnedes påstand at John Cales kompositoriske,
musikalske og visjonære evner overgår musikalske storheter som Beatles,
Neil Young og Bob Dylan (sic!). Han var helt essensiell for sounden av
det tidlige Velvet Underground, hvor han sammen med Lou Reed la ned
grunnpilaren for all relevant rock siden. Han har produsert milepæler av
noen rockplater i form av Patti Smiths "Horses", Stooges første plate og
Modern Lovers selvtitulerte plate. John Cale gav ut 70-tallets vakreste
pop-epos i form av Paris 1919 i 1973. Han gav ut tidenes sterkeste
psykologiske rockplater i form av albumtrilogien Fear, Slow Dazzle og
Helen of Troy. Han gav ut et av punk-periodens viktigste live-dokumenter
i form av Sabotage/Live i 1977, han lagte et av 80-tallets mest
mangefasetterte album i 1982 med "Music for a New Society", han lagte
den overjordiske vakre klassiske suiten "The Falklands Suite" i 1989, og
lagte en uhyre sterk musikalsk hyllest sammen med Lou Reed til Andy
Warhol i 1990. Alt dette og mer er med å understreke at hans betydning
med andre ord ikke kan overvurderes uansett musikkgenre.
Nuvel. HoboSapiens er
Cales første ordinære rockalbum på 7 år etter den vellykkede "Walking on
Locusts" fra 1996. I mellomtiden har han vært beskjeftiget innen diverse
musikalske prosjekter, blant annet en rekke filmmusikkoppdrag.
Hobosapiens er et forbasket moderne album, hvor Cale benytter seg av
moderne samplingsutstyr og sterke elektroniske elementer. Allikevel går
ikke Cale seg vill i all elektronikken og dens muligheter, men greier å
benytte seg av disse elementene til sin fordel; mennesket John Cale
skinner gjennom all elektronikken med andre ord. Skal man trekke klare
fellesnevnere for Cales musikk, kan man si at det alltid er et
psykologisk element på John Cales plater, og det gjelder også
Hobosapiens; Musikken full hans er full av motsetninger: av lys/mørke og
mildhet/faenskap, destruktivitet/rasjonalitet og
skjønnhet/motbydelighet. Cales musikk er på sitt beste både tilgjengelig
og fengende, samtidig som den er kompleks og mangefasettert.
HoboSapiens er med sine
nyskapende og friske musikalske ideer med å vise vei for fremtiden, og
beviser nok engang at Cale er en mann å regne med i aller høyeste grad.
Det utrolige er at etter 40 år i bransjen skinner han klarere enn de
aller fleste; og lager ny musikk som i aller høyeste grad peker
fremover. HoboSapiens er intet mindre enn et moderne mesterverk, som
alle med interesse for moderne musikk bør anskaffe seg.
Thorbjørn Westergaard
Stornes |
John Cale
Vintage violence
Columbia
Records
Cd -
1970
Kjøp |
|
En av de første
plateinvesteringene mine var den legendariske bananplaten med Velvet
Underground, og derfra konsentrerte jeg om Lou Reeds solokarriere. Men
det jeg glemte var at Lou Reed bare var den ene delen av den tidlige
VU-besetningen. Om Lou Reed tilførte Velvet Underground rock'n'roll og
poesi, var det waliseren John Cale som inkorporerte gruppa med det avant
gardistiske preget, støyen om du vil. For John Cale var ikke som
rockbarn flest, han var klassisk skolert, og før han traff Louis var det
marginalt han visste om rockmusikk.
Da John Cale gikk i gang
med Vintage Violence i 1969, var det faktisk første gang han prøvde å
skrive "sanger". Og Vintage Violence ligger rent musikalsk sett ganske
så langt fra VUs avant gardistiske støy. Plata er en samling pop/rock-sanger
med innslag av blues, klassisk musikk, country og rock. Cales
spesialitet er oftest nydelige sanger, som i bunn har en mildt sagt
beinhard psykologisk dimensjon. Om sangene på plata kan virke koselige,
så glem ikke at tittelen gir bud om at dette er langt hardere saker enn
overflaten kan gi inntrykk av.
Bare for å ha det sagt;
plata er på langt nær Cales beste, men plata er viktig fordi det
markerte starten på Cales solokarriere, karrieren til en som er i ferd i
bli en av mine absolutte favorittartister. John Cale er etter min mening
en av rockens aller viktigste artister; Han er en grandios låtskriver og
komponist, han er en poet med mye av fokuset på livets skyggesider, han
produserte en rekke viktige rockplater, han var en inspirasjonskilde for
punken/post-punken og han innførte avantgarde inn i rocken. Selv om John
Cale nok alltid har laget ujevne plater, så er det alltid en dyp, gjerne
urolig nerve i hans arbeider. Har du først blitt grepet av hans musikk,
er du hekta for livet. Tro mitt ord.
Rent objektivt kan man
si at Vintage Violence bærer preg av litt for mange løsslupne sanger,
men som helhet fungerer platen steike bra. Høydepunktene er Gideon's
Bible, Please, Charlemagne, Amsterdam og Ghost Story. Platen er ypperlig
for deg som vil få med deg startskuddet for John Cales post-VU-karriere.
Thorbjørn Westergaard
Stornes |
|
