Bronco Busters
Pulse racing
Big Dipper Records
Cd -
2004
Rock Engh Roll 30 mai 2005 |
Bronco Busters: Siri
Eriksen, vokal, bass
- Anne Liv Tresselt,
trommer, perkusjon, kor
-
Malin Storm Andersen, gitar
Genre:
Norsk Powerpop
-
Fuzzpop
Favorittlåteter:
Mama don't like
-
Give it up
I Rockeweb:
2004
Webreferanser:
Bronco Busters
-
Big Dipper Records
Anmeldelse:
Bronco Busters er en norsk
powerpop-trio med tre hissige rockedamer som sparker unna. Det begynner å
bli ganske mange fete rockeband her hjemme nå hvor damene står i fokus
både som låtskrivere, sangere og musikere. Bronco Busters er nok blant de
som har holdt det gående lengst, deres første ep kom nemlig ut allerede i
1999.
Trioens første album, "Fuzz parade", fra 2001, ble spilt inn i Caliban Studios hos Ole Petter Andreassen. Førsteopplaget er utsolgt, men
det trykkes flere, for bandet er i ferd med å bli et
populært liveband og mange spør etter tidligere utgivelser. Så ga de ut
ep-en "Hey, luv" i 2002, også spilt inn i Caliban, før de tidlig i 2004
slapp sitt andre album "Pulse racing". Låtene er denne gang spilt inn i Amper Tone
Studio med Vidar Osmundsen fra The Chairs og Johnny Skalleberg som
produsenter.
Og la det være klinkende klart: Denne skiva er verdt å svi av drøye
halvannet laken på! Ja, den er en skikkelig godbit for folk som digger rockbabes
i band som The Breeders, Joan Jett & The Blackhearts, Sleater-Kinney, L7, Throwing Muses,
Veruca Salt, Babes In Toyland, Blondie, Belly og Hole, men også band med
menn i hovedrollen, som Cheap Trick, The Posies og Weezer.
Fuzz, girlpower, nitroglyserin og rein øs pøs kraftpop står i sentrum når
Bronco Busters driver lytteren fra skanse til skanse. Sanger og bassist
Siri Eriksen vræler som en illsint høne i parringstida med feil gjest i
buret, gitarist Malin Storm Andersen kobler grepa i god powerpop-tradisjon,
og batterist Anne Liv Tresselt dunker og hamrer på skinna mens hun korer
så godt hun kan i hardkjøret.
Trioen har skrevet 10 låter som er funnet verdig en plass på skiva,
som avsluttes etter 25 minutter. Bandet gidder ikke bry seg med dølle
solopartier eller lange tekster. Bronco Busters er et effektivt band!
Jeg liker bandet best når det skurrer og river i øretrompetene mine. Låta "Mama don't like" er fabelaktig
skurrepop. Genial
er også "Give it up", hvor de gjør noe de bør gjøre oftere; inni låta, ca.
ett minutt og trettifem sekunder uti, prøver de seg med et lite jazz-inspirert mellomspill, noe som funker meget bra. Ellers bør vel "Running
out of class" være en potensiell hit her.
Morsomt at Broncoene begynner å bli populære både på
plate og scene. Veldig fortjent! |
