Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Blanche
If we can't
trust the doctors

Loose Music
Cd
- 2004
KLASSIKER
Blanche: Feeny, pedal steel, kor, piano, melodica, clarinet - Lisa Jannon, trommer - Dan John Miller, gitar, vokal, fele - Tracee Mae Miller, bass, vokal - Patch Boyle, banjo, autoharp
Gjester: Brendan Benson, kor på "Who's to say"
- Tom Hendrickson, elektrisk gitar på "Jack on fire" - Jack White, gitarsolo på "Who's to say"
Genre: Amerikansk Garasjecountry - Alternativ Country
Låter: (preamble)
- Who's to say - Do you trust me? - Superstition - Bluebird - So long cruel world - Another lost summer - Jack on fire - Garbage picker - The Hopeless waltz - Wayfaring stranger - Someday...
Favoritter: Do you trust me? - Bluebird - Jack on fire
I Rockeweb:
2004 - 00-tallsrock - Country - Klassikere
Webreferanser:
Blanche Website - Loose Music

Detroits rockescene er i vinden om dagen, ikke minst takket være Jack White og The White Stripes. Duoens nære samarbeid og vennskap med ekteparet Dan og Tracee Mae Miller har blant annet medført at Herr White spiller gitar her. Men Miller leder Blanche og leverer med denne skiva noe av det absolutt mest hørbare jeg har hørt av alternativ country på svært lenge. Ikke bare White, men også kraftpop-kometen Brendan Benson er med som gjest her og korer lett gjenkjennelig på "Who's to say", og legger på ytterligere kraft og styrke til et allerede genialt, variert og pikant lydbilde.

Tekstene på plata er åpenbart hentet ut fra situasjoner i heimen til Miller, og i fine "Jack on fire" synger for eks.Tracee -"I will fuck you until you die"-, eller som i "Do you trust me?", hvor vi befinner oss helt inne på soverommet til paret, ja, langt under dyna faktisk, i en opprivende debatt om eventuell utroskap og gjensidig lojalitet til hverandre.

Her får du lyden av nye-Detroit-rock-city akkompagnert av pedal steel, fele, banjo og clarinet. Det lyder lystig og tekstene er hysterisk morsomme i det ene øyeblikket og mørkt som Mordor i Ringenes Herre i det andre, og referansekilder er det flust med her, som 16 Horsepower, Nick Cave, Camper Van Beethoven og Stan Ridgway fra rockleiren og Woody Guthrie, Jimmie Rodgers og Hank Williams fra countryleiren. I den magisk låta "Bluebird" - som forøvrig starter som en Neil Young-låt - duellerer Miller m/frue helt fantastisk og man blir så glad og sprudlende innvendig, her det fele, pedal steel og friske tekster, alt pakket inn i et pulserende og jordnært lydbilde.

Vi snakker om skikkelig old-timer-country i en helt ny og garasjepreget lyddrakt, som er vill, varm, forførende og folkelig - og litt surrealistisk til tider. Duoen Miller var forøvrig på 90-tallet med i bandene Goober & The Peas og Two Star Tabernacle med en viss Herr White, en viss Herr White som i disse dager mottar Grammy for årets album i en eller annen kategori for countryplata han lagde sammen med Loretta Lynn.

Mine damer og herrer: Blanche serverer oss garasjecountry - allerede en klassiker!

Rock Engh Roll 12 mars 2005