Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Geoff Berner
Whiskey rabbi
 CCAP/ Black Hen Music
Cd - 2005

 Kjøp		 Geoff Berner: Canadisk jøde fra Vancouver, har røtter i Øst-Europa, har sterke bånd til Norge. Høsten 2005 ute på turne som support for Kaizers Orchestra på deres "Maestro turne".
Musikere: Berner, vokal, trekkspill - Diona Davies, violin, vokal - Wayne Adams, perkusjon, vokal
 Genre: Canadisk Folkrock - Klezmerpunk - Balkanpunk - Sigøynerrock - Kabaretrock
Låter: Whiskey rabbi - Lucky god damn jew - Song written in a romanian hospital - Drunk all day - Unlistenable song - The true enemy - And promises to break before i sleep - The traveller's curse - The Violins (Al Kamanjaat) - Volcano god
I Rockeweb: 2005
Webreferanse: Geoff Berner - CCAP - Black Hen Music
CCAP har sørget for at en rekke artister i området rundt Stavanger har fått gitt ut sine dyrebare verk. CCAP har aldri presentert artister fra andre verdenshjørner - før nå. "Whiskey rabbi" er den første utenlandske skiva som gis ut på labelen, og skiva er faktisk bare gitt ut i ett land tidligere, og det i Geoff Berner's hjemland, Canada. Men så er da også Geoff Berner en helstøpt raring og original plassert i rockens ytterste utposter.

Geoff Berner kommer fra Vancouver i Canada. Der ligger plateselskapet Black Hen Music også, hvor han ga ut sitt første album, "We shall not flag or fail, we shall go on to the end" i 2003. Denne nye skiva hans, "Whiskey rabbi", ble utgitt på samme selskap i februar i år, og 29. august på CCAP i Norge. Berner er nå på turne med selveste Kaizers Orchestra, han skal også gjøre noen solojobber, og jeg regner med at denne skiva blir profilert heftig på alle dølle matstasjoner og bensinstasjoner de stopper ved. Det er faktisk 6. gangen Berner turnerer i Norge, så han bør vel vær et kjærkomment skue der han har vært innom tidligere, for han legger igjen spor som ikke forsvinner med det første vil jeg anta.

Musikken som serveres på denne skiva er rimelig spesiell kan man si. Berner er oppvokst i Canada som jøde. Han har familiære røtter i Øst-Europa og har sterke bånd og mange venner i Norge - hans andre album het forøvrig "Live in Oslo". Som jødisk musiker behersker han selvsagt den særegne klezmer musikken, dog i en ny og fargerik drakt. Linken til balkanpunk og sigøynerrock er aktiv og i tillegg er inspirasjonen fra annen østeuropeisk og russisk musikk tilstede.

Berner har tidligere spilt i et punkband, men fremfører nå sine låter med trekkspillet sitt foran kassa si i en utagerende kabaretdrakt. Hans to vitale kollegaer i triokonseptet spiller og synger sammen med eller bak hovedfiguren på fabelaktig vis og improvisasjonsfaktoren er høy; Diona Davies synger fremragende stilig på låta "Drunk all day" og vrenger gjennom hele skiva strengene på violinen sin høyt og lavt, mens tredjemann i laget, livlige Wayne Adams trakterer perkusjonsinstrumenter.

Syns du dette låter interessant? Jeg kan love deg at det er uhyggelig interessant!
Hva så med referanser, og da sett i rockeperspektiv: Kaizers er nevnt, men Berner er et slags Kaizers eller Wunderkammer uten typiske rockeinstrumenter. Tom Waits rare rock har også mye til felles med Berners, balkanpunken til De Press likeså, violinspillinga minner ofte om Camper Van Beethoven og Berner har et godt øre til Violent Femmes, Laurie Anderson og irske The Pogues. Men vi befinner oss jo helt i grenseland av hva som kan defineres som rock her, kanskje bedre å skrive at Berner rocker opp klezmermusikk, sigøynermusikk, kabaretmusikk og folkemusikk på en innovativ og ganske voldsom måte.

Og ennå har jeg ikke nevnt et ord om tekstene hans, som sannsynligvis er blant de snåleste du vil høre i år. For denne artige mannen som opptrer live i dress og hvit skjorte mens han hiver i seg whiskey har ikke bare mye på hjertet, men han forteller det på sin helt enestående ærlige og grove måte, hvor humor, galskap, provokasjoner og alvor er like viktige ingredienser i et temmelig outrert tekstlig budskap. Tekstene til Berner appellerer således både til intellektuelle, dritings fulle partyløver og punkere - og sånne grønnskollinger som meg.

Tekstene er dessverre ikke vedlagt plata, men de befinner seg i alle fall på hjemmesida til Berner, her. Lyrisk er Berner uovertruffen, sjekk disse eksemplene:

The true enemy
 Why did God put Evil in the world, God damn it?
Was it just an accident, or did he plan it?
Well, the fact is that God made the world to entertain himself,
And to keep things interesting, he took a little Evil off the shelf.
But to do God¹s work, evil¹s got to be set free,
To fight Boredom, the true enemy.
Boredom is the true enemy.

Unlistenable song
 Thank you for sending me your new recording,
It was so kind of you to think of me.
Not a single track is boring, It¹s executed perfectly.
There¹s just one song I would forget if I could.
I gues that you could say it¹s just a little too good.
I have to skip it. I just can¹t listen.
I just can¹t listen to that song.
Whiskey rabbi
 You've all been worshipping a false messiah.
I pray to God that I got here in time to guide you.
I came to bring you hope, I came to bring you joy,
So I've got to stay alive and drunk and unemployed.
I¹ve got to stay alive and drunk and unemployed.
I've GOT TO STAY ALIVE AND DRUNK AND UNEMPLOYED!

I rockesammenheng er ikke alltid tekstene like viktige, vokalen er ofte bare et instrument på lik linje med de andre instrumentene for å frem de riktige effektene, men i Berners verden er selvsagt tekstene uhyre viktige. Skriv ut tekstene fra websida hans og sett deg ned med et glass rødvin og nyt vin, musikk og tekster. Jeg kan love deg en herreaften i ditt eget selskap.

Låtene. Låtene! Det morsomme er at plata virker som en litt platt kabaretversjon av Kaizers første gang jeg hørte på den, men så setter den seg ubønnhørlig fast i hypofysen. Flere av låtene vil jeg karakterisere som herremåltider. Kun en av låtene på skiva er skrevet av en annen enn Berner, nemlig "Drunk all day", men den er likevel helt uimotståelig, mye på grunn av Dionas intense smågale vokal. Tittelkuttet er kolossal, det samme er "Lucky god damn jew", med sin suggererende rytme og besettende refreng. Violingnukkinga på "and promises to break before i sleep" er skjellsettende. Men den beste er likevel "Unlistenable song"; den har i tillegg til trioens andre kvaliteter også et irsk folkepreg over seg, og det er en nydelig melodi med et strøkent arrangement.

CCAP har teft for god musikk, har du?

 Rock Engh Roll 3 september 2005