Azure Ray består av to kvinnfolk som tidligere sang i bandet Bright Eyes, som forøvrig også leverte en glimrende plate i 2002. At  disse damene nå prioriterer sin egen platekarriere kan man forstå når man hører "Burn and shiver", som er en veldig fin utgivelse. Tekstene er litt triste og mørke og musikken er stort sett av det beskjedne og vakre slaget. Orenda Fink og Maria Taylor er eksperter på å finne stemninger som bergtar deg som lytter.

Musikken kryper under huden din og blir sittende i minnet ditt som en deilig pirrende følelse. Det tar tid å komme dit, for Azure Ray lager ikke lettfattelig kommersielt dilldall. Plata må spilles flere ganger før den sitter, men har du tid og ro i sinnet til å gjøre det så er svaret gitt. Azure Ray blir en kjær venn du savner sårt når den ikke er i nærheten.

Det er spesielt på de låtene hvor den akustiske gitaren ligger og duver i bakgrunnen at stemmene til duoen kommer frem i all sin alviske skjønnhet. Det er ubegripelig vakkert, og samtidig så enkelt og neddempet. Det er mye luft mellom instrumentene her og man kan bevege seg rundt i lydbildet å plukke ut hver lille tone og føle på dem. Som alle geniale rockedamer før dem klarer Azure Ray og skape noe som er helt unikt. Et musikalsk utrykk som ingen andre har gjort før dem.

Azure Ray skiller seg ut fra andre relativt likelydende band som Mazzy Star og Cowboy Junkies ved at de er mye mer eksperimentelle. De bruker ofte ambient som krydder i låtene, som i kreative "We exchanged words", hvor en stemningsfull gitar blir hjulpet av en mektig fiolin, samt et instrument som ville ha passet utmerket på en Tom Waits skive. Andre flotte låter  på plata er "Home", "Seven days", og "While i'm still young".

Plata er som skapt for deg som liker å sitte i en dyp sofa, med god tid, fred i hjertet og med et åpent musikalsk sinn. Mens du tar på deg pysjen kan du høre på "Home" og duoens fine tekst om de indre og varme følelser som kan skapes i en familie, og hvordan det kan føles og miste sine nærmeste. Azure Ray anbefales på det varmeste.

Rock Engh Roll 22 juni 2004