|
Pavement
Slik Geir Bø hører dem
Med
sjarmerende melodilinjer, kryptiske tekster og tilbakelent vokal, kom Pavement
inn som et friskt pust på den amerikanske rockescenen tidlig på 90-tallet.
Bandet ble danna allerede i 1988 i Stockton, California,
men debuterte ikke før i 1992 med "Slanted & enchanted". Etter å ha startet
som et skranglete lo-fi orkester med kultstatus hos amerikanske indie-nerder,
utviklet de seg til å bli det kanskje
mest innflytelsesrike alternative amerikanske bandet i nyere tid.
De
utviklet etter hvert et unikt sound, og hadde en sjelden teft for den gode
melodi, gjerne skjult bak mye støy og merksnodige detaljer.
DISKOGRAFI
Slanted and enchanted
(Matador 1992)
  
Av
mange die-hard fans utropt til Pavement's beste plate, noe som etter mitt syn må
være et utslag av "førsteplata er alltid best syndromet," som mange
lider av. Ok plata er bra den, veldig bra til og med for å være et debutalbum,
men at den er Pavement's beste, niks.
Albumet
ble spilt inn på bare 7 dager og er vel den plata som nærmest definerte lo-fi
genren. Skal enkelte låter trekkes frem, må det bli første kuttet "summer babe", singelen
"trigger cut" og "here" som er en av
Pavement's beste komposisjoner, og det sier litt. Men plata var først
og fremst et forvarsel på det potensialet Pavement hadde, og som skulle forløses
for fullt på neste plate to år senere i 1994.
Crooked rain crooked rain
(Matador 1994)
Skulle
jeg plukke ut 4-5 "øde-øy album" hadde utvilsomt "crooked rain,
crooked rain" havna i sekken. Fengende låter hele veien, fulle av energi og
sjarm. Fra den vindskeive førstelåta "silence kit" til siste trommeslag i
"fillmore jive". Plata er som debuten produsert av bandet selv, men er mye
mer strukturert og fokusert. Den har i mine ører knapt et eneste dødpunkt og høydepunktene
kommer på rekke å rad. F.eks den før nevnte "silence kit", rølperockeren "cut your hair", og de mer countryinfluerte sangene
"gold soundz" og
"range life", der forøvrig Smashing Pumpkins og Stone Temple
Pilots får så ørene flagrer i det ene verset. Et must i enhver
platesamling
Wowee zowee
(Matador 1995)
Merksnodig
tittel på ei merksnodig plate. I steden for å ri videre på
kritikkersuksessen "crooked rain crooked rain", og satse på et kommersielt gjennombrudd, låser
Pavement seg
inne på roteloftet og kommer ut med den ustrukturerte og obskure "wowee zowee". Slikt står det
respekt av. Plata er innom de fleste genrer, fra punk/hard-core ("serpentine
pad"),
støy-funk! ("brinx job") til mer gjenkjennelige klassiske indie-hits
som "rattled
by la rush" og
"father to a sister of thought". Denne utilgjengeligheten fører til at plata trenger litt mer tid enn de andre i
Pavement's
katalog, men den er absolutt verdt å få med seg.
Brighten the corners
(Matador 1997)
Her
har det skjedd ting, for første gang drar Pavement med seg produsenthjelp
utenfra inn i studio, og du ser allerede på coveret at litt av lo-fi estetikken
er borte. Men heldigvis, dette har ikke gått utover kvaliteten og særpreget,
snarere tvert imot. Pavement har igjen satt fokuset
på
den gode melodien og knallåtene
kommer tett som hagl: "Stereo" med tekstlinjer om stemmen til Geddy Lee,
den smygende indiehiten "shady lane", eller "Date with Ikea" som helt
sikkert kunne ha blitt en kjempehit, hadde det ikke vært for at Pavement gjør
det de kan for å drukne melodien i støy og vrengt vokal. Det er et eller annet
med låtoppbygginga og gitarlinjene her som er helt unike, og som ingen andre
band noen gang vil klare å gjenskape.
Terror twilight
(Matador 1999)
Pavement's
svanesang, og nok et gjennomført bra album. Men, du merker at et eller annet
ikke er som før, bandmedlemmene var leie av hverandre, Spiral Stairs (Scott
Kannberg) hadde fått nok av Malkmus' dominanse på låtutvalget og de andre
band medlemmene bodde på hver sin kant av USA. Hvis du hører denne plata rett
etter "brighten the corners" merker du at motivasjonen
mangler og at energien ikke er så sprudlende som før. Plata var forresten
Pavement's første innspilt på 24-spors opptaker og ble produsert av Nigel
Godrich.
Høydepunkt: "the hexx", "spit on a stranger" og nydelige "ann don't cry".
Foruten
disse har Pavement gitt ut albumet "westing (by musket and sextant)", som er en samling av gamle obskure singler m.m.
Av
de mange singlene kan "Major leagues ep" (1999) anbefales, den inneholder bl.a
coverversjoner av The Fall og Echo & the Bunnymen. Ellers er bootlegen
"Live on Radio
one
BBC" verdt å lete etter.
Westing (by musket and sextant)
(Drag City-samling med obskure singler m.m. 1993)
Forfattet
av GEIR BØ
Rennesøy Rock City
|
