Kasual Recordings er en svensk label med base i Storgaten 6, Hörby. Plateselskapets roster inneholder band som Ides Of Space, Only If You Call Me Jonathan, Buck, Jettie, The New Mess og Ariel Kill Him. Sistnevnte er sideprosjektet til David Lehnberg, en mann som til vanlig er fullt medlem i bandet Leiah - et band han selv startet opp i 1998.

"In the pyramid" er tredje album ut under navnet Ariel Kill Him, det tredje siden 1999, og som under innspillingen av sitt forrige album, "Alpha is down", bruker han Magnus Bjørk som produsent.

"In the pyramid" åpner med en særdeles grom låt. "Seashell eyes" er en mektig poplåt. Et tungt lydbilde metta på detaljer, detaljer som delvis drukner i hverandres iver etter å nå frem. Men melodien er lett å skille ut i småkaoset som råder. Etter noen gjennomhøringer skinner den gjennom grauten og man får et gjentagende behov etter å høre den. En ypperlig start på en plate som inneholder mye fint.

Det er tre typer låter på denne skiva: tunge melodiøse poplåter med et massivt lydbilde hvor en vegg av keyboards dominerer, rolige vakre ballader med akustisk gitar og piano, og eksperimentelle saker, som for eks. den Pink Floyd-aktige avslutningslåten, som tenderer mot ambient i oppbygningen.

"Less beat" er en rolig vakker ballade. Etter 3 relativt bombastiske poplåter, er den som en laftet hytte i en by full av skyskrapere bygd opp av skyggepanel, uten sammenligning forøvrig. Ja, min svenske bror, "Less beat" er en aldeles nydelig sak, med gråtkvalt koring og blomstrende akustisk gitarspill og et übervidunderlig pianospill.

"I am hollow" fortsetter i samme sporet. Lehnberg har taket på dette; disse deilige akustiske balladene hans kobler ut stressnerver og tiltagende irritasjon over at sommerværet lar vente på seg.

"Not today, not tomorrow" er singelvalget på skiva. Et nøkkelspor, akkurat som "Seashell eyes", og som den, en usedvanlig melodiøs og mektig poplåt.

"Auto kalaha" er ganske melankolsk, og minner ikke så reint lite om norske Seigmen. En veldig bra låt det også, som kjennetegnes av det samme repetitive groovet som de andre tyngre låtene på skiva.

Skiva avsluttes med over 9 min. lange "The Exclusive moment of travelling inside yourself". I løpet av den lange introen får man tid til å tenke gjennom hva man synes om skiva totalt sett.
Ariel Kill Him har blitt en meget moden artist som tør å prøve på vanskelige ting, han varierer fra det monumentale til det spartanske, og han har sansen for den gode melodi.

Svensker får jo pop som morsmelkerstatning - det har de fått siden Abba regjerte - og Ariel Kill Him er et fint supplement til en allerede verdensledende svensk popindustri.
"In the pyramid" er nok litt for ukommersiell og eksperimentell til at den når den store massen av musikk-kjøpere, men for de som ønsker å grave litt dypere ned i materien er den herved anbefalt.

Rock Engh Roll 4 juni 2004