The April Skies
Three minute singles
Tinnitus Recordings
Ep
-
2005
 
Rock Engh Roll 25
oktober 2005 |
The April Skies:
Alexander Unhjem, vokal
-
Anders Kaasen, gitar
- Lars Jakob Stava,
bass -
Ragnhild Hogstad Jordahl, trommer
Genre:
Norsk
Pop
Låter: Three minute
singles
-
Rise & rise again
-
Heaven knows it's not too bad
-
Not your baby
Webreferanse:
The April Skies
Anmeldelse:
Bergenskvartetten The April
Skies har tatt navnet fra en The Jesus & Mary Chain-låt og har eksistert som et band siden begynnelsen av 2004, men
låtskriversamarbeidet mellom sanger Alexander Unhjem og gitarist Anders
Kaasen har pågått en stund før det. Gjengen har naturlig nok ikke de helt
store merittene å vise til foreløpig, men de har da vunnet en
demokonkurranse i Bergen, spilt på Eggstockfestivalen og tatt andrepremie
i battle-of-the-bands der, og de har fått spilletid i NRK P3, "Urørt
radio".
Førsteinntrykket en får av popbandet The April Skies er svært positivt,
plateomslaget og bandnavnet er nemlig nydelige saker. Omslaget viser oss
kanskje hvilke 3-minutters singler bandet er mest glad - vi ser utgivelser
av Lou Reed, Kate Bush og The Cure for å ha nevnt noen få. Kanskje ikke de
som først og fremst er kjent for å lage 3-minutters singler, men det er
derimot The Beatles og The Kinks, begge 60-talls band som kanskje mer enn
noen andre var eksponenter for den perfekte popsingel. The April Skies
elsker klassisk listepop fra hele pophistorien, og de har en spesiell
forkjærlighet for band som The Smiths og Stone Roses. De har med andre ord
noen helter å måle seg mot når de skal lage sine egne perfekte 3-minutters
singler.
"Three minute singles" er bandets første utgivelse, man kan ikke forvente
at de skal revolusjonere popbransjen, ei heller at de skal lage en "Help
me Rhonda", "Waterloo sunset" eller "Yesterday" i første forsøk, men man
bør forvente at laget gir ut en samling låter som popelskere synes det er
verdt å bruke tida på, og som frister til repeterende spilling. Jeg er
litt usikker på om jeg med hånden på hjertet kan si at de har klart det.
Jeg synes ikke de ligner på et klassisk popband foreløpig, på noen måte,
jeg vil heller si at de passer bedre inn i 80-tallets alternative
gitarpop-kommode.
De to første låtene på ep-en er for tynne, de mangler evnen til å
engasjere lytteren, i alle fall meg, som hører på musikk ikke ulikt dette
hver eneste dag. Jeg synes for det første de spiller låtene for fort, de
finner ikke helt den gode poprytmen, og det er ingenting verken
vokalmessig eller ved spellinga som utmerker seg i noen retning, selv om melodiene i seg selv ikke er dårlige.
Da synes jeg låt nr. 3 er bedre, "Heaven knows it's not too bad". De har
forlatt 3-minutters singelen og gir oss nå en kort affære som er over på 1
minutt og 40 sekunder. Låta er betraktelig mer interessant enn de to
første, ikke først og fremst fordi det er en bedre melodi, men de har
funnet en rytme og et tempo som kler låta, og for første gang på plata så
merker jeg at jeg tramper takta. Effektiv god gitarpop. Disse tre første
låtene er alle spilt inn i Tinnitus Recordings og mikset av bandet sammen
med Christer Hjelmeland.
Platas overraskelse er "Not your baby", den siste låta, som er en demo
spilt inn hjemme hos en av bandmedlemmene. Lyden er ikke dårligere enn på
de andre produserte låtene, tvertimot, og de skifter helt pels til fordel
for noe som er et godt stykke unna listepopformelen. Tempoet er skrudd
flere hakk ned, vi hører flott koring også, og det ligner på The
Walkabouts, faktisk. Artig.
Jeg tror ikke jeg kommer til å spille denne så ofte, men jeg venter spent
på fortsettelsen fra bandet, for de har ambisjoner om å lage perfekte
3-minutters singler, og plutselig en dag kommer de opp med en genial låt
som smeller rett i sikringsboksen både her og der. Da har de nok også fått
justert inn lydbildet sitt slik at sånne som meg, som har noen tusen
plater å velge mellom når jeg skal sette på en skive, får lyst til å
trykke på repeatknappen også når bandet med det nydelige navnet er ute med
sitt ordentlige debutalbum. |
