Disse fine representantene for amerikansk rock har gitt ut en håndfull skiver tidligere. De er en del av musikkollektivet Elephant 6. The Apples In Stereo er å betrakte som veteraner i kollektivet og de tilhører første bølge Elephant 6-band. Nå om dagen er nye lærevillige band ute med kreative saker. Stereoeplene hørte mye på The Beach Boys, The Beatles, Sonic Youth og psykedelisk rock i sin ungdom, og musikken deres opp gjennom åra har vært preget av dette.

Hele Elephant 6 - som består av flere spennende band som gjerne deler medlemmene mellom seg - har vært en fanebærer for oppfinnsom, morsom, psykedelisk, progressiv pop med et avslappet forhold til popindustrien forøvrig. Elephant 6-banda har aldri solgt mye plater selv om de lager melodier som The Beatles hadde blitt verdensberømte for.

Apples In Stereo er en kvartett bestående av tre menn og ei dame. Det er Robert Schneider som er bandets leder og som sammen med Hilarie Sidney lager de fleste låtene. Trommis Hilarie er bandets juvel; hun synger på en utrolig sjarmerende måte, og når hun og Herr Schneider korer sammen så treffer de noen nerver man ikke ante eksisterte. 

"Velocity of sound" er en suveren popplate, men de har sannelig forlatt gamle stier for å tråkke opp en vei som mange andre har tråkket opp før dem. Mine damer og herrer: The Apples In Stereo har faktisk konvertert til powerpop! - men ingen fare, bandet ligner fremdeles bare på seg selv. Hør på tromminga på "Better days", det høres ut som en skarptromme under et 17-mai tog. Fenomenalt morsom lyd på denne skiva!

Dette er jo også lo-fi så det holder; "I want" er gjennomført horribelt produsert. Sangen er mikset lavere enn kompet, det er bare så møkkings herlig å høre på. Schneider og Sidney lager fortsatt låter som slår rot bak pannebrasken din. Etter tre-fire gjennomspillinger kan du nynne med på alle låtene her, og med en spilletid på rundt halvtimen er den ikke akkurat full av dødtid, snarere mettet på munter gitarpop. Det finnes ikke et gram for mye på denne skiva. 

Apples In Stereo opptrer som en primitiv høyhastighetsutgave av The Beach Boys, med en vegg av fuzza gitarer, overstyrt lydbilde som stadig truer med å sprekke, og med en masse artige effekter på lur i bakrommet. Alle låtene er delikatesser, men spesielt "Mystery", "Where we meet", "That's something i do" og "Baroque" er udødelige popklassikere. Ja, skal jeg være smertens ærlig så må jeg pinadø innrømme at "Baroque" kanskje er den feteste poplåta jeg noen gang har hørt. Sjekk den gruoppvekkende, dobbeltdeilige koringa som rir gjennom låta som en ål på tørt land på veg mot ny våt dame i silketruse. Ååååååååhhhhh!!

Å anbefale plata er derfor en smal sak.

Rock Engh Roll 31 mai 2004
--------------------------

Låtene på "Sound effects" er hentet fra bandets 4 første ordinære album (ikke "Velocity of sound") samt en ep utgitt i 1999. I tillegg har de gitt ut en liveplate i 2001 som ikke er representert på denne samleren. Alle platene til bandet er å foretrekke fremfor denne samleren, for det er et hårreisende bra popband, men mange plater koster mye penger. Det vet jeg alt om, ikke sant?

"Sound effects" inneholder 14 klassiske syrepoplåter av prima kvalitet uten påstemplet holdbarhetsdato. Apples In Stereo er faktisk et svært så friskt og innovativt band, med solide catchy refrenger og garasjelyd til tusen. De har i tillegg litt funky arrangementer som får det hele til å rulle og hoppe av gårde, og muntrere musikk har kanskje ikke blitt gitt ut på 90-tallet.

Låter som "Motorcar", "The Bird that you can't see", "Tidal wave" og "Touch the water" holder like høy kvalitet som musikken den ligner på fra 60 tallet, presentert ved The Beatles, The Zombies, The Sonics, The Standells, The Seeds, The 13th Floor Elevators og andre.

De legger ikke skjul på hvem deres inspirasjonskilder er, for låta "Strawberryfire" hadde nemlig passa perfekt inn på "Revolver", "Sgt. Peppers lonely hearts club band" eller "Magical mystery tour" med The Beatles. Du må ha noe med dette bandet i samlinga di.

Rock Engh Roll 31 mai 2004