Angry Brew
4 cl
Demo
-
2005
Rock Engh Roll 27 desember 2005 |
Anmeldelse:
Jeg fikk denne demoen av mannen som muligens er Norges mest dedikerte
Tömmermenn-fan - Karl Ivar Edwardsen. Vi spilte inn vårt "Rock &
Rør"-program på Radio Rjukan da han plutselig trekker...og opp fyker et
eksemplar av "4 cl", debut ep-en til Angry Brew. Plottet her er nemlig at
Tömmermenn ikke er oppløst, men trommis og Svelviks store sønn Jørgen
Honerud er ikke med mer, for han startet våren 2005 opp Angry Brew sammen
med gitaristen Anders Hasselø, siden hengte bassisten Nico Benz (tidligere
Dead Trooper) og vokalisten Mathis Ek Mathisen seg på, også de fra
Svelvik-området. Angry Brew ble selvsagt behørig presentert for
tinndølene, bare så det er sagt, tror vi dro gjennom de to første spora på
denne demoen.
Skal ikke plapre for mye om Tömmermenn i denne omtalen, de er roset
grundig nok i sin egen omtale, men vil bare nevne at Angry Brew er noe
helt annet. Vel, ikke så veldig annerledes kanskje, hvis du vanligvis
hører på Ønskekonserten og Norsktoppen, for dette er jo også hardrock med
skyv, futt og tæl, men mer standard hardrock enn Tömmermenn, på godt og
vondt, for mens Tömmermenn nesten ikke har sin like, virker Angry Brew å
være skodd som et utall andre hester i tungrockens stall.
De tre første tankene som brøyter seg veg inn i huet mitt mens
åpningssporet "Cruizin" dundrer ut av stereoen er som følger: dette må
være et sinnsykt tøft band live, det ligner på Soundgarden og Alice In
Chains, og jeg tror jaggu de har en hit her! I tillegg kan nevnes at hvis
alle demoer hadde like bra lyd som denne så er det lite poeng i å spille
inn skivene sine i dyre studioer - uten at jeg vet hvor mye gress gutta
har punga ut for å spille inn denne.
"Cruizin" er en skikkelig godbit, med fett refreng, tungt skyv, en gruelig
deilig gitarsolo, og selvsagt Jørgen på trommer. Vet ikke om det er bare
tøys, men jeg hørte at han var den trommeslageren i Norge som slo hardest
på skinna, nest etter villstyringen i El Caco, he he. Gitarist Anders er
litt av et funn må jeg si. Ifølge hjemmesida til bandet er han skodd både
for fusion, jazz og rock 'n' roll, og bidrar nok mye til at det høres
ganske variert og flinkt ut, i positiv betydning.
Åpningslåta var ingen tilfeldighet, kvartetten viser at de nok ikke blir
en døgnflue, Angry Brew har enda sterkere brygg i kjellern. For jeg må vel
si at neste låt, "Save me", er hårstrået hvassere, selv om de befinner seg
langt inn på Chris Cornell's territorium. De spiller en tanke seigt, men
det har sin hensikt, for suget og trøkket mangedobles, og med en gitarist
som Anders til å frese opp brygget ytterligere blir det reine ønskebrønnen
for hardrockfans, når brygget har satt seg i planeten og gjær og humle får
herje fritt.
"Slave" er også en bankers. De slår seg litt mer løs, med et sugende
mellomspill og en virkelig snadder gitarsolo. Den siste låta, "Foretold",
er nok ment som et innspill mot de enslige damene som står ved baren
bakerst i lokalet. Det er en liten sviske, og for å si det rett ut, det
blir for daft for meg, selv om Anders leverer en skikkelig sylskarp solo
igjen. Låta ligger for tett opp til puddelrock og nitrist stadiontungrock.
Alt i alt en meget lovende start fra Angry Brew, et band som er hjertelig
velkomne til Rjukan, hvis det skulle passe seg, og Jørgen vet jo veien
hit. |
