Amulet
Danger! Danger!
Columbia/Sony
MusicNorge
Cd
-
2003
Rock Engh Roll 17 desember 2004 |
Amulet:
Norsk hardcoreband dannet i Oslo i 1993. Besetning: Torgny Amdam, vokal
-
Robin Rengård, bass
-
Lars Rasmussen, gitar
-
Espen Follestad, gitar
-
Jonas Thire, trommer
Genre:
Norsk Hardcore
-
Hardrock
Favorittlåt:
Breaking news
I Rockeweb:
2003
Webreferanse:
Amulet
Anmeldelse:
Amulet live gir deg kronisk øresus, permanente muskelsmerter, generelt
årelang nedsatt allmenntilstand, oppsatt hår, fistelstemme, og følelsen av
å være beinhardere enn du faktisk er - selv om du hater å innrømme det -
og du vet at det ikke stemmer når du våkner neste morra. Altså er Amulet
veldig tøft live, med en ballesparkende, testosteronbefengt Torgny Amdam
rundt mikrofonen.
Platene deres er en annen sak. Å forflytte livefeeling til album er
grotesk vanskelig. Det første albumet fra 2000 var hardcore på full guffe,
fort og delvis stein hakke gæli, men det gjorde ikke noe, for det gikk så
fort og ble spilt så hardt at ingen hørte eventuelle feil uansett. Det var
bare ultratøft, punktum finale.
Oppfølgeren, "Freedom fighters" fra 2001 bygde opp forventninger om at
tredjealbumet ville ta bandet til himmels. Solid platekontrakt og
Turbogitarist Knut Schreiner i produsentstolen tilsa massivt gjennombrudd.
Men hva skjedde egentlig?
Singelen som varmet opp publikum er genial. Forsiktig og vakker
pianoklimpring avløses av bandets til nå mest umiddelbare melodi.
"Breaking news" het den, og var singelen folk fråtset i så det ljomet
mellom fjella. Men etter en litt mer nøye lytting til albumet som fulgte
var det lett å høre at de skarpe kantene var mer eller mindre slipt vekk,
til fordel for et lydbilde som ikke bare var litt mer polert, men Amulet
var nå blitt like mye et relativt streit hardrockband som et hardcoreband.
En tilsiktet miks av disse stilartene skulle jeg mene, litt mer
Turbonegersk faktisk. Men Amulets personlighet var visket vekk. Redningen
sånn sett er Amdams stemme, som fremdeles er blant Norges råeste, men
råheten hans er også litt mikset bort synes jeg. Til gjengjeld har de
laget flere melodier som sitter etter at plata er ferdig.
Så jeg har litt problemer med å finne ut om jeg egentlig liker denne
plata, og ender opp med at den er en skuffelse i forhold til forventet,
dermed ikke sagt at mine forventninger i denne forbindelse er den endelige
sannhet. Men sammenlignet med for eks. Turboneger og Gluecifer, som
virkelig har tatt av, har de et langt lerret igjen å bleke. Jeg foreslår
følgende: Gå tilbake til et indieselskap igjen, løp i gang hardcorelyden,
ta tilbake særpreget som er forduftet - og drit i om dere selger færre
plater. Fremdeles er infernalske og blodige "Freedom fighters" bandets
beste skive. |
