Tori Amos
From the
choirgirl hotel
Atlantic
Records
Cd
-
1998
Rock Engh Roll 2 september 2004 |
Tori Amos:
Amerikansk låtskriver, sanger og pianist født i Newton, North Carolina, i
1963, men har bodd i Los Angeles i mange år. Musikere med på plata: Matt Chamberlain
-
Justin Meldal-Johnsen
-
Steve Caton
-
Andy Gray
-
John Philip Shenale
-
The Sinfonia of London
-
David Firman
-
George Porter Jr
-
Stewart Boyle
-
Willy Porter
-
Al Perkins
Genre:
Amerikansk Poprock
-
Singer/Songwriter
I Rockeweb:
1998
Webreferanser:
Offisiell side
-
Really deep thoughts
Anmeldelse:
Dette er Amos' fjerde album, produsert av dama sjøl, og etter min mening
hennes beste utgivelse. Hun har lagt om stilen radikalt i forhold til sine
tre første album. "From the choirgirl hotel" er mer radiovennlig, rocka og
eksperimentell enn noe hun har gjort tidligere. Pianoballadene er med
fremdeles, de er færre, men faktisk enda vakrere, som den forførende
flotte "Northern lad" og storslåtte "Jackie's strength".
Storslått kan man også kalle instrumentet Amos spiller på, det er nemlig
tangentinstrumentet over alle tangentinstrumenter, det legendariske, men
akk så dyre Bösendorfer-pianoet, eller rettere sagt flygelet.
Men det er rockedama som dominerer. Vi hører klassiske rockeriff, barokke
pianostemninger, keyboards, feite basslinjer, house-rytmer, samplinger,
tekno-looper og strykere. Amos kan minne om både Kate Bush, Bjørk, Toni
Childs og Joni Mitchell, men på denne skiva har hun hatt guts til å hente
frem alle ideene hun har ruget på i mange år - og fremstår som en
usedvanlig moden og spennende artist.
Man kan rose dama opp i skyene for at hun skriver alle låtene selv, synger
med en ufattelig klangsterk og mektig stemme - ja, man kan undres over
hvorfor hun ikke er operasangerinne - og at hun gjør det samtidig som hun
spiller både piano og keyboards, men man kommer likevel ikke utenom
tekstene til Amos, tekster som beskriver et levd liv som ikke alltid har
vært rosenrødt. Bare hør på fenomenale "She's your cocaine"
Før plateinnspillingen startet mistet Amos sitt ufødte barn i en tragisk
abort, og under innspillingen giftet hun seg med lydmannen sin, så hun har
nok å synge om, denne flotte rødtoppen.
- Don't judge me so hard -, synger hun i "Playboy mommy", med en
inderlig og varm stemme. Så avslutter hun som en jazz-sangerinne med "Pandora's
aquarium", og hvis du har satt spilleren på repeat, vil singelen "Spark"
dra i gang et av 90-tallets fineste og ærligste album. For Amos' stemme
lager gele av knærne dine og setter hjertet ditt i brann! |
