AdamCain
The Monkey's
raincoat
Human Tribe Records
Cd
-
2006
 
Rock Engh Roll 17 august 2006 |
Anmeldelse:
AdamCain, som muligens har tatt bandnavnet fra Bruce Springsteens' låt
"Adam raised a cain", ble dannet på Lillehammer i 2001, men medlemmene
kommer fra forskjellige steder i vårt langstrakte land. Medlemmenes
musikalske fortid er også ganske ulik, da de har vært borti blues, roots,
punk og metal. Som AdamCain har de imidlertid plassert seg trygt og godt
innenfor genren melankolsk poprock/rootsrock, ikke så veldig ulikt
australske band som The Black Sorrows, The Church, Crowded House, The
Triffids, Hunters & Collectors og The Go-Betweens. De tre siste er de også
inspirert av.
De er sikkert også inspirert av norske Midnight Choir, hør bare på "Lies
of silence", i alle fall har vokalisten en veldig Paal Flaata-aktig måte å
synge på, uten å være i nærheten av Flaata's kvaliteter som sanger, enn si
en kar som Chris Isaak, som AdamCain også kan minne litt om, i låter som
"The Last place on earth".
Hovedproblemet med AdamCains debutalbum er at de ikke har helstøpt
låtmateriale, det er pent og jordnært spilt, vakkert innimellom, men
veldig kjedelig, ja rett og slett så trygt og godt at man sovner av det.
Den ene låta flyter over i neste uten å gripe tak i noen nervereseptorer
eller sanser, og hadde dette vært en vinylplate ville man bråvåknet når
stiften begynte å skrape etter siste låt.
Til og med blåserne som de har dratt inn for å fargelegge sitt musikalske
maleri er som lunken kaffe som har stått i sola i noen timer. Men det er
vanskelig å bygge en solid konstruksjon på en falleferdig grunnmur.
Dette ble en kjedelig omtale også ser jeg, men jeg klarer ikke å
mobilisere følelsesapparatet av musikken, så da må det bli sånn. |
