Årabrot
Proposing a
pact with Jesus
Norway Rat Records
Cd
-
Minialbum -
2005
 |
Årabrot: Kjetil
Nernes alias Nibby Needle, vokal, gitar
-
Marakel, trommer -
Deadly Nightshade, bass
Genre:
Norsk Støyrock
-
Grapsrock
Låter:
Rollocaust
-
Maladies
-
Liaison summer
-
Scag cat
-
Worms
-
2 am seduction
- (ingen tittel)
- Totschläger
Mp3:
Scag cat
I Rockeweb:
2005
-
00-tallsrock
-
Norsk
-
Støyrock
Webreferanser:
Årabrot
-
Norway Rat Records
 |
Litt utenfor Haugesund ligger en forblåst slette som heter Årobrot. Der
har noen plassert en søppelplass og en skole for vanskeligstilt ungdom.
Søppel blåste rundt vegga og lukter fra dødt og udødt pressa seg inn i
lungene til ungdommene på skolen mens de tenkte på hvordan de kunne få
utløsning for sin oppsparte energi. Noen av guttene på skolen startet opp
et rockeband, et totalt kompromissløst rockeband, et rockeband som syntes
heavy metal og punkrock var for snilt, et rockeband som syntes musikk skal
høres så jævlig ut at unger begynner å grine og besteforeldre rømmer i
vill panikk - et rockeband som selvsagt ble oppkalt etter søppelplassen
som var nærmeste nabo og som etter kort tid har fått spisskompetanse på en
grusom type musikk som har fått navnet støyrock.
Årobrot har tidligere gitt ut en 7"singel (anmeldt i Rockeweb) og en
12"maxisingel som en kvartett, men er nå redusert til en trio etter at
bassist Sofus K har slutta. Bassen er overtatt av Deadly Nightshade,
Marakel trakterer som tidligere trommesettet, mens bandets låtskriver,
Nibbly Needle, skriker og spiller gitar. "Proposing a pact with Jesus" er
altså bandets første cd-utgivelse. Albumet holder det gående i drøye 26
intense minutter og er et minialbum med 8 låter, hvorav ett av spora ikke
har noen tittel.
Bandmedlemmenes fortid har vært turbulent, de har opplevd tøffe møter med
purken, som har resultert i armbrudd og bitemerker etter politihunder i
rævva, men de har tydeligvis lært mye av livet, for de har fått med seg
noen ringrever som samarbeidspartnere på denne skiva og samarbeidet er
fruktbart. Emil Nikolaisen, kjent fra Serena Maneesh, Silver og Loch Ness
Mouse, har assistert en enda mer robust skikkelse i rocksirkuset ved navn
Billy Anderson under produksjonen av plata. Anderson har også ratta lyd
for sjefsband som Melvins, Fantomas og ikke minst norske Noxagt, som er et
av få norske støykilder som ligger i samme frekvensområde som Årabrot.
Disse to herrene har sørget for at lyden på plata er ekstremt bra. De
klarer det kunststykket å bevare bandets hyperenergiske, dissonante
instrumentkræsjorgier i en lydramme som har hypnotisk kraft. Bandets
soniske spikermatte vekker til live minner om storheter som Sonic Youth,
Jesus Lizard, Ministry, Hüsker Dü, Unwound, Shellac, Lightning Bolt, Trail
of dead eller Butthole Surfers i et infantilt øyeblikk, for ikke å snakke
om en gitarutgave av elektroniske "Metal machine music" med Lou Reed, og
bandet småpuler seg gjennom hasardiøse skrekkpassasjer som i det ene
øyeblikket styrer hodet mot hyppig nærkontakt med betongvegg og i det
neste lar deg synke ned i et berusende støyinferno som fanger sjela di i
et monumentalt superhelvete. Metal har sin grindcore, støyrocken har sin
Årabrot.
Best er de kanskje når de leverer en vegg med monotont gitarøs samtidig
som Nibbly Needle bruker sin helt ekstraordinære stemme som en levende
lærpisk. På "Liaison summer" skriker han som en hårete nakenhund som har
fått ballene inn i kjeften til en gjedde og som vokalisten i The Darkness.
Perfekt monotoni får vi smake litt på i låt nr. 7, en tittelløs låt, hvor
bandet låter slik en plate med hakk i gjør, i nesten 3 minutter. Det er
rein støy, men orgasmisk musikk i mine ører. "Scag cat" er også kolossal.
Det er nesten ufattelig at det går an å bråke så jævlig, og det er altså
produsert bråk. Ja, lyden er faktisk riktig så bra. Innimellom
støykaskadene får vi korte møter med de enkelte instrumentene. Da kan vi
for eksempel høre at basslyden er feit og buldrende, men klar og fin. Jeg
er meget imponert over lyden på denne skiva.
I Årabrot har vi endelig fått et band som lever opp til utrykket "et
kompromissløst rockeband". Og de har levert et album som vil stå på
høykant uten å ramle overende i all slags vær til evig tid. Nyt.
Rock Engh Roll 2 juni 2005
---------------------------------------------------- |
Årabrot
Marionettes
Safe As
Milk Records
7"vinylsingel
-
des. 2001
Bjarne Johansen 2002 |
Årabrot:
Nibby Needle, vokal
-
Marakel, trommer -
Deadly Nightshade, gitar
-
Sofus K, bass
Genre:
Norsk Støyrock -
Garasjetrash
Låter:
Marionettes
-
Bogus boogie
I Rockeweb:
Ep-lista 2001
Anmeldelse:
Dette Haugesundsbandet dundrer i vei med to råe garasjetrash-låter på
denne singelen. Selv betegner de sounden som søppelestetikk, hvilket vel
passer ganske så bra. Rent instrumentalt er dette så absolutt verdt
vinylen. Låtene er bra (spesielt B-sida, som lander i nærheten av
Mudhoney-debuten "Superfuzzbigmuff"), og gutta er kompetente nok til at
det låter både tett og fett. Det som imildertid irriterer er vokalen.
Spesielt på "Marionettes" skjærer det i vante garasjeører, mens det bedrer
seg noe på "Bogus Boogie".
Kanskje det aller artigste med denne skiva er det faktum at coveret
fullstendig bryter med platas innhold. Coverarten minner svært om det
norske new-wave-band på tidlig 80-tall pryda omslagene med (pastell, ett
par kontraststriper, og ett bilde helt uten relevans for innhold). Med en
noe mer tilpassa og stilsikker vokal kan dette bli riktig bra. |
|
