Gutta i Desperado har, i likhet med tidligere Rockeweb-omtalte Dominic, base i Trondheim. Foruten å drive eget plateselskap, Dead Letter Records (med utgivelser av blant andre Silence The Foe og JohnDoe), har Desperado brukt sommeren til å snekre sammen sin egen debutplate. Platen, bestående av 10 eksplosive låter, ble spilt inn med analogt utstyr ved hjelp av produsent Marcus Forsgren som tidligere har jobbet med blant annet Silence The Foe og The Lionheart Brothers.

Som tidligere nevnt her på weben, virker det virkelig som om Trondheim er sentrum for en slags hardcore-renessanse her til lands. Her hører også Desperado til. Bandet slipper i disse dager sin debutplate kalt Evacuation. Og for en debut! 

Selv beskriver bandet soundet sitt som en slags mikstur av The Stooges og tradisjonell skandinavisk hardcore. Mer konkret er det egentlig vanskelig å beskrive Desperado. Vi kan høre de klassiske Stooges-riffa, samtidig som Thomas Rydjords vokal-snerring leder tankene hen til band som Refused, Silence The Foe, Blood Brothers, og JR Ewing. Med andre ord en tradisjonell hardcore-vokal av grov kaliber.

Foruten å ha et dødskult og ”riktig” sound har også Desperado låtene som skal til for å få en helhetlig og god skive. Førstekutt (og tittelspor) Evacuation er kanskje det beste eksempelet på nettopp det, men låter som Million Miles To Nowhere, Persistent Defeat, og Perversion For Profit bør også nevnes i samme åndedrag. Alt i alt høres Desperado ut som et buldrende hardcore-tog som blåser deg over ende. Eller som bandet selv sier det: ”Desperado gir deg et kick likt ”fem klikk før deg” i en omgang russisk rulett”. Til å dø for, med andre ord.

Som nok et tegn på kvalitet kan det poengteres at Evacuation aldri kjører seg fast, eller stagnerer i løpet av de drøye 25 minuttene den varer. ”Kort spilletid” tenker du kanksje, men tro meg, det er mer enn nok! Etter 25 minutter er det nemlig på høy tid å bytte rustning og lappe sammen sår etter en brutal omgang musikalsk juling. Et kvalitetstegn i seg selv vil mange mene.

Du får det du får, og det får du midt i trynet! Som en blitzkrieg starter den, for så å forsvinne like plutselig og brutalt som den kom i gang. Desperado bruker ikke unødvendig tid til å understreke artistiske, eller holdningsmessige poenger. Her er det Fuck Off, take it or leave it, og deg liggende igjen i en blodbøl med ett fett glis glis om munnen; craving more!!

Som en liten konklusjon tør jeg påstå at dette er noe av det aller beste norsk hardcore har å by på om dagen, og Evacuation peker seg ut som en av de store norske platene i år, og det i en sjanger vi ikke har altfor lang tradisjon for å mestre her til lands. Vel blåst!

Rune Riff 17 september 2004